Nettkulturen blant unge er ofte smartere enn den fremstår

Unge som flaskes opp på medieinnhold som tøyer teknologiske grenser i sanntid, får trolig langt mer sofistikerte antenner for å håndtere innhold på internett, skriver Peder Nyeggen. Foto: Torbjørn Katborg Grønning

Etter mitt syn gir deler av samtidens nettrender grunn til en forsiktig fremtidsoptimisme.

Forrige uke ble for min del tilbrakt langstrakt og syk på sofaen. Både eksamenslesing og ukeplaner gikk fullstendig dukken. Der jeg lå, tok jeg fatt på to av de sunneste aktivitetene for en ung mann i 2025: skrolling og lytting til podkaster langt utenfor redaksjonell kontroll.

Ny trend: Italian brainrot

Algoritmen som brukes på Tiktok og Instagram for å skrolle gjennom kortvideoer, er så avhengighetsskapende at teknologikommentatoren Gurwinder Bhoral i 2023 kalte den et digitalt supervåpen.

Sammen utgjør Tiktok og Instagram verdens største medieplattform for unge. I midten av forrige uke var de fylt av en trend kalt Italian brainrot. Dette gikk ut på videoer av hybrider mellom ulike dyr og objekter generert av kunstig intelligens (KI): en blanding mellom en krokodille og et fly, en hai med tre ben og joggedress, en blanding av en elefant og en kaktus. De fleste med et titall til over hundre millioner visninger.

Dette var forvirrende nok i seg selv. Skrollet man imidlertid videre, dukket det opp KI-genererte videoer av Storbritannias kong Charles som holder forseggjorte taler om disse dyrene, statsledere som lanserer et av dem som ny utenriksminister, samt videoer med kjente podkastgjester som Joe Rogan, Jordan Peterson, Lex Friedman og Andrew Tate som hadde kvasiintellektuelle diskusjoner om dyrenes fordeler og ulemper. For de uinnvidde var disse videoene – med ekte mennesker, stemmer og mimikk – mer eller mindre umulig å skille fra ekte vare.

En KI-flodbølge

For knappe to år siden var KI-genererte bilder og videoer mer eller mindre ubrukelige. Nå er teknologien som kreves, tilgjengelig for hvem som helst med en smarttelefon. Vi står overfor en flodbølge av kunstig generert innhold.

Forrige ukes internettrender viser at unge allerede ligger milevis foran. Et annet godt eksempel er en KI-generert video på Tiktok av et vorspiel med politikerne Jonas Gahr Støre, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

I forrige uke skapte den sjokkbølger på Linkedin. Unge ser imidlertid ut til å ha et helt annet forhold til den teknologiske utviklingen. Kunstig intelligens, desinformasjon og barokke konspirasjonsteorier besvares med trender som dyrker syrlig ironi, absurd humor og nådeløs harselering med podkastere som ikke vet hva de snakker om.

Uttrykket brain rot er talende. Begrepet ble i fjor ble kåret til årets ord av Oxford University Press. Det brukes drepende selvironisk av unge selv for å referere til at innholdet på internett i samtiden ofte er så innholdsløst og absurd at brukeren blir mindre intelligent. Uttrykket avslører en selvbevissthet som gjerne går tapt for utenforstående.

Forsiktig fremtidsoptimisme

Etter mitt syn gir deler av samtidens nettrender grunn til en forsiktig fremtidsoptimisme. Unge som flaskes opp på medieinnhold som tøyer teknologiske grenser i sanntid, får trolig langt mer sofistikerte antenner for å håndtere innhold på internett.

Kommentarfeltene fylles av selvironiske stikk om at teknologien kanskje har gått så langt at de bør komme seg ut og spille fotball, at historikere kommer til å hoppe over generasjon Z om dette fortsetter, og sarkastiske kommentarer om at KI-generert vås er det smarteste podkasteren har sagt.

Kanskje er det ikke overraskende at unge er hakket smartere enn de fremstår. Utenfra kan det virke som at unge blir korka av å henge for mye på internett. Dypere sett finnes det mange nyanser.

Både tiden og algoritmene vil vise. Litt skrolling ga meg i alle fall troen på at verden muligens står til påske neste år, også.