1 hour ago
1
Nobelinstituttet kan fremdeles ikke si for sikkert hva som skjedde da fredsprisvinneren ble kjent før utdelingen. Men én hypotese skiller seg ut.
Publisert 30.01.2026 13:59
Fredag 10. oktober ble María Corina Machado utnevnt som vinner av fredsprisen for 2025.
Venezuelas opposisjonsleder fikk prisen for sitt arbeid med å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for å oppnå en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati.
Men kort tid før utdelingen var det voldsomme svingninger i enkelte oddsmarked, noe som førte til spekulasjoner om en mulig lekkasje.
Direktør Kristian Berg Harpviken ved Det Norske Nobelinstitutt var i høst ikke enig i begrepsbruken.
I et intervju med TV 2 gir han imidlertid et innblikk i hva instituttet, sammen med blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), har funnet ut om den uheldige hendelsen.
Enorm oppgang
Etter at Machado ble utropt til vinner rettet mange, også TV 2, fokuset mot svingningene i oddsmarkedet.
Få timer før Machado ble kunngjort som vinner, steg hun nemlig til himmels på prediksjonsmarkedet Polymarket.
I løpet av en time mellom klokken 00.30 og 01.30 natt til 10. oktober gikk hun fra 3,6 prosent til 65,2 prosent på det kryptobaserte markedet.
Flere av brukerne som var tidlig ute med å satse store summer på Machado, ble opprettet knapt ett døgn før fredsprisen ble utdelt.
Det fikk altså flere til å mene at de plutselige endringene, hvor vinner Machados vinnersjanser økte kraftig midt på natten, tydet på lekkasjer.
– Digitalt innbrudd
For å avdekke hvem eller hva som sto bak, har Nobelinstituttet samarbeidet med både nasjonale og internasjonale aktører.
– Vi har grundig gått gjennom måten vi håndterer dokumentasjon på, men vi har ikke klart å slå fast hva som har skjedd, sier direktør Harpviken til TV 2 fredag.
Ifølge ham holder de fremdeles flere muligheter åpne, men det er spesielt én som peker seg ut.
– Vi holder det absolutt for mest sannsynlig at det er snakk om et digitalt innbrudd. De fleste pilene peker mot at noen har skaffet seg tilgang til informasjon som vi ønsker å holde hemmelig ved å infiltrere våre systemer.
– Hva er det som peker i den retningen?
– Det er først og fremst en sannsynlighetsvurdering. Det er ganske mange av de sannsynlige veiene som nettopp har å gjøre med det digitale domenet. Når vi ikke klarer å fastslå hva dette handler om, så er det i seg selv med på å styrke sannsynligheten for at det er der problemet ligger.
– Har ikke lykkes
Harpviken sier at de på forhånd var klar over at det ville bli vanskelig å komme frem til et svar.
– Dessverre må vi konkludere med at vi ikke har lykkes med å finne ut nøyaktig hva som har skjedd, sier han.
– Har dere helt slått fra dere at noen kan ha lekket informasjonen med vilje?
– Vi har gått opp alle mulige spor, ikke bare spor rundt datadomenet. Vi har sett på andre typer risiko for lekkasjer, og ikke utelukket noe. Men der vi er i dag, føler vi oss trygge på at det ikke er en klassisk lekkasje som er grunnen til dette.
Dette arbeidet har tydeliggjort hvor svakhetene i Nobelinstituttets systemer befinner seg.
– Det vi bruker ressursene på nå, er tiltak som forhindrer at dette skjer igjen, sier direktøren, som ikke vil gå inn på hva slags tiltak de når gjør.
Utelukker ikke statlig aktør
– Det er for tidlig å si helt sikkert, men det er ikke en hemmelighet at Nobelinstituttet er utsatt for spionasje, har Harpviken sagt til TV 2 tidligere.
Da mente han at det høyst sannsynlig dreide seg om spionasje.
Ifølge direktøren er ikke dette et nytt fenomen, noe som er grunnen til at instituttet hele tiden jobber med å oppdatere sine digitale systemer og rutiner.
– Det er åpenbart at institusjonen er interessant for aktører som ønsker å tilegne seg informasjon, både stater og andre organisasjoner, Motivene kan være både politiske og økonomiske. Det har pågått i mange tiår, sa Harpviken.
I intervjuet med TV 2 fredag, utdyper Harpviken rundt disse truslene som instituttet står overfor.
– Hvis det har vært datainnbrudd, hvem tror dere da at kan stå bak? Er det en privatperson eller en statlig aktør?
– Det er mange aktører som ikke vil Nobels fredspris og oss vel, både private og statlige. Det kan også være private aktører som opererer på oppdrag fra statlige aktører, sier direktøren, og legger til:
– Vi kan ikke si det med sikkerhet, men det er mye som tyder på, i og med at dette er så vanskelig å finne ut av, at det er aktører som har bra kompetanse og ressurser.
– Flere land bruker mye penger på dette
Nobeldirektøren sier han skal være forsiktig med å navngi land som kan ha stått bak, siden de faktisk ikke vet hvem det er snakk om, men sier likevel dette:
– Det er flere priser de siste årene som har gått til kandidater som er i opposisjon til myndighetene i sine land. Da snakker vi om land som vi også vet at bruker mye penger og ressurser nettopp på spionasje på nett. Det er slett ikke usannsynlig at noen av disse kan stå bak dette.
Det som er like sannsynlig, ifølge Harpviken, er at det kan ha vært et land som fryktet at prisen ville gå til en kandidat som er kritisk til dem og kan gi landet politiske problemer.
– Er det noen land rundt Venezuela, eller Venezuela i seg selv, som kan ha stått bak dette?
– Det er ingen hemmelighet at Venezuela selv har en viss kapasitet både på desinformasjon og på cyberspionasje. Og det er heller ingen hemmelighet at Venezuela har vært, og er, nært knyttet til flere land som bruker mye ressurser på dette her. Land som Russland, Iran, Kina er selvfølgelig aktive og meget kompetente på dette området.
– Ubehagelig påminnelse
Den tidligere etterretningsoffiseren Ola Kaldager tror også Russland, Kina og Iran, i tillegg til Nord-Korea, om landet er «naturlig å tenke på».
– Men man skal jo heller ikke se bort ifra at denne litt underlige presidenten i USA kunne tenke seg å skade Nobelprisen også, fortsetter Kaldager, som ledet avdelingen E14.
Alle de nevnte landene har stor kapasitet på området, forteller han.
– Dette er jo en form for etterretning som vokser og utvikles hele tiden, som en slags krig i fred, hvor man prøver å få tak i informasjon og påføre en potensiell motstander skade, sier Kaldager.
Den tidligere spiontoppen sier at denne saken er en ubehagelig påminnelse om Norges sårbarheter, og hvordan fremmede aktører prøver å trenge gjennom våre beskyttelsesmurer.
– Det er ikke bare Nobelprisen som er utsatt for dette. Det er alle institusjoner i Vest-Europa spesielt, som er utsatt for dette daglig, sier han.
– Avhengige av å beskytte oss
Harpviken sier at Nobelinstituttet så langt ikke har sett at informasjonslekkasjen har gitt noen andre alvorlige konsekvenser enn at nyheten nådde bettingmarkedet.
– Men vi er avhengige av å klare å beskytte vår informasjon. Selv om vi ikke har sett noen konsekvenser nå, så er det klart at dette er en bekymring.
Harpviken sier at de som har stått bak informasjonsuthentingen ikke nødvendigvis utelukkende hadde et økonomisk motiv.
– Det kan også være en måte å angripe prisens omdømme på og underminere statusen til den som blir utpekt som årets vinner. Og det at det er økonomi i bilde, utelukker heller ikke at det kan finnes politiske motiver.
Nobeldirektøren presiserer at det er viktig for dem å holde informasjonen om den hemmelig frem til utdelingen.
English (US)