Nobelprisvinner ut mot Språkrådet: – Meningsløst

Språkrådet har sendt ut et forslag til nye rettskrivingsregler på høring. Da det ble kjent, vekket forslag om at vi nå skal skrive ord som tako, guakamole, kava og kampus store reaksjoner.

Det gjenspeiles også i høringssvarene. Noen støtter fornorskingen, mens andre latterliggjør forslagene og spør hva Språkrådet driver med.

Men Språkrådets litterært tyngste kritiker rasler med sabelen mot et helt annet forslag: Språkrådet vil ta inn ordet koss på nynorsk igjen.

Helt meningsløst, mener Jon Fosse – en av fire norske nobelprisvinnere i litteratur.

– Ta det ut

Han skriver at forslaget om å ta koss inn i språknormen, er den eneste grunnen til at han i det hele tatt sender inn høringssvar.

«I høve til korleis er dette svært lite brukt, så både omsynet til bruk og til stabilitet – og til nynorsk identitet – tilseier at korleis bør vera eineform», slår Fosse fast.

Nobelprisvinneren fra 2023 ser sitt snitt til å slenge av gårde et sleivspark mot et annet ord Språkrådet har forbarmet seg over:

«Å ta koss inn i norma er om lag like meiningslaust som det i si tid var å ta pronomenet dokker inn i norma – er det ikkje så lite brukt at det er på tide å ta det ut?» spør Fosse.

MENINGSLØST: Nobelprisvinneren er kanskje den moderne nynorskens far og fremste forkjemper, og da han fikk nobelprisen ble nynorsken erklært som et verdensspråk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

TV 2 har vært i kontakt med Gina Winje i Winje Agency, som representerer Fosse. Hun bekrefter at det er nobelprisvinneren selv som har sendt inn høringssvaret, og sier at han ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Forlaget er uenig

Fosse får motbør fra sitt eget forlag gjennom mange år, Det Norske Samlaget (der Fosse også er æresmedlem). De kaller det godt nytt at koss igjen blir foreslått.

«Det burde i utgangspunktet aldri vore teke ut», skriver manusredaktør Håkon Ambrosius Remøy på vegne av Samlaget.

Det er også en rekke privatpersoner som hyller forslaget, og sier at det er et utbredt ord på deres dialekter som de gleder seg til å kunne skrive igjen.

Fosse får imidlertid en viss støtte fra Universitetet i Bergen. 

Professor Torodd Kinn skriver på vegne av fagmiljøet i nordiske språk at de ikke har observert noe ønske fra språkbrukerne om å få koss tilbake i språknormen.

«På den andre sida fører det neppe noka ulempe med seg om nynorsken får ei ekstra form her; bokmål har jo hvordan, hvorledes og åssen», skriver professoren.

I strid med folkeretten?

I tillegg til diskusjonen om koss, er det uten tvil forslaget om norske skrivemåter for ord som taco som vekker flest reaksjoner.

EDLE DRÅPER: Det kan være uheldig å endre navnet på Prosecco til Prosekko, mener en advokat. Foto: Frode Hoff / TV 2

Koko-norsk skriver en privatperson, som legger til at Språkrådet heldigvis ikke har noen innflytelse på hvilke ord han bruker.

Andre går mer prinsipielt til verks og peker på at ord som prosecco, cava og calvados er beskyttede betegnelser. 

Advokat Sander Bøe Bertelsen mener det kan være uheldig i en folkerettslig- og EØS-rettslig kontekst hvis de ordene skal forstås som generiske.

– Det er forskjell på «prosecco», som er en spesifikk type vin produsert fra et lite område i tråd med en streng forskrift, og «taco», et svært bredt og generelt ord som viser til en mengde matretter, skriver han.

Landslaget for språklig samling reagerer på sin side på at ordet kasanova blir foreslått. De poengterer at Giovanni Giacomo Casanova var en helt ekte – og sjarmerende fyr – og at en endring svekker historikken og gjør språket mindre fargerikt.

Til kamp for C-en

Felles for Språkrådets forslag til fornorsking er å gjøre C til K. Flere spør Språkrådet hva som egentlig er galt med C-en.

– Jeg heter Carl og advarer dere mot å sykeliggjøre C-en i språket vårt. C har kommet for å bli og er en av de bedre bokstavene vi har, skriver en privatperson.

Han ber Språkrådet heller bruke C-en mer.

– Ikke skap et narrativ om at den og noen andre bokstaver ikke er norske nok, skriver Carl.

TAKOFREDAG: Språkrådet ønsker at vi skal kunne kalle dette tako. Men hva er egentlig galt med C-en, spør flere. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Andre er enig:

– Hvorfor endre til tako når vi har bokstaven C i alfabetet? Ikke ser det pent ut heller. Det ser ut som det er skrevet feil på et dårlig gatekjøkken i Indre Østfold (ja, vet det er fordomsfullt), skriver en mann fra Vikersund.

Hva med guakamåle?

C TIL BESVÆR: Skal vi skrive guacamole med C, bør vi skrive det med Å også, mener en norskprofessor. Foto: Ståle Winterkjær/TV 2 hjelper deg

Norskprofessor Bernt Ø. Thorvaldsen ved Universitetet i Sørøst mener at Språkrådet havner i spagaten. 

Guakamole blir bare halvveis fornorsket fordi vi uttaler O-en som en Å, poengterer han. Det samme for casanova, der den alternative formen i så fall bør bli kasanåva, sier norskprofessoren.

Han påpeker også at ord som camp og camping er tillatt, og at de kom på norsk før et ord som campus. Det er derfor naturlig å beholde C-en, mener han.

– C er godt etablert som K i norsk skriftspråk, slår han fast.

Ikke overrasket

Avdelingsdirektør Daniel Ims i Språkrådet sier at han ikke er overrasket over at det blir debatt om tako og koss.

– Vi setter stor pris på at både enkeltpersoner og organisasjoner har uttalt seg, og selvsagt er det veldig flott at det også inkluderer en veldig verdig nobelprisvinner, sier Ims til TV 2.

Nobelprisvinneren – som har vært nynorskens ansikt utad – kan imidlertid ikke regne med at Språkrådet bare tar hans ord som fasit.

– I vurdering av innspill, så er det hva de ulike legger vekt på og innholdet i uttalelsen som vil bli vektlagt, sier Ims.

Den endelige avgjørelsen skal tas på et styremøte i Språkrådet i juni.