Nordea-sjefen synes norsk økonomi klarer seg «veldig bra»: – Er en sparebølge i Norge

Det siste året har sparingen i bank og fond vært nesten 50 prosent høyere enn året før. Nordea-sjefen synes norsk økonomi klarer seg «veldig bra».

Adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge ser at folks innskudd vokser raskt. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB

– Det er en sparebølge i Norge, og vi ser tegn til at en sparekultur er i ferd med å vokse frem.

Det sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge. Som bankmann kjenner han på den økonomiske pulsen hos folk og næringsliv.

Torsdag la Nordea-konsernet frem resultatet for 1. kvartal. Det nordiske konsernet gir ikke mange separate tall for Norge, men litt er det.

Blant annet om sparingen: Fra første kvartal i fjor til først kvartal i år steg privatpersoners innskudd i Nordea Norge med 9 prosent. I første kvartal var veksten enda sterkere og tilsvarte en årsvekst på nesten 13 prosent.

Sparer mer

De store tallene viser det samme bildet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Verdipapirfondenes Forening (VFF) viser at privatpersoner sparer mer i fond og bank:

• I året frem til februar i år var summen av økte bankinnskudd og netto kjøp av fond 78,3 milliarder kroner for personer.
• Dette er 45 prosent mer enn i året frem til februar 2023. Særlig fondssparingen har tatt seg kraftig opp i takt med gode tider på børsene.

Netto kjøp av fond er nytegning minus salg av andeler i aksjefond, rentefond og andre typer fond.

– Folk sparer mer i bank og fond. Jeg tror dette vil holde seg, selv når renten etter hvert blir satt ned. Folk har lært at fleksibilitet er viktig, sier Storset.

Fondskjøp overrasker

I året frem til februar i fjor ble det netto kjøpt fondsandeler for bare 1,5 milliarder kroner. Folk solgte nesten like mye som de kjøpte.

Men i året frem til februar i år har personer netto kjøpt fondsandeler for over 21 milliarder kroner. Bare i årets to første måneder har de netto kjøpt for 8,2 milliarder kroner.

– Det er litt overraskende at folk sparer så mye i fond i en situasjon der renter og priser har økt kraftig, sier adm. direktør Bernt S. Zakariassen i VFF.

Koronasparing møter økt rente

Men det er likevel langt opp til den skyhøye sparingen under pandemien. I 2020 og 2021 var sparingen i fond og bank mer enn dobbelt så høy som i de foregående årene.

– Styringsrenten var null i store deler av 2020 og 2021, og mye var stengt. Samtidig var det omfattende statlige støtteordninger til bedrifter og personer. Mye penger samlet seg opp på bankkontoen, sier Nordea-sjefen.

Koronasparingen er fortsatt med oss. Penger inn og ut av konto virker sammen med endret rente, prisvekst og lønnstillegg. Sparingen står på konto og jevner ut svingningene i privatøkonomien.

– Den høye sparingen under koronaen gjorde at mange hadde en buffer. Derfor har de mestret renteoppgangen greit. De som hadde lav buffer, har hatt det tøffere de siste årene, sier Storset.

Men nå tror han det verste er over.

– Privatøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. Rentetoppen er nådd og folk ser over økonomien sin. Vi er nok over bøygen og mange har kontaktet oss for å skaffe seg oversikt inn i mer normale tider.

Klokken ringer

Storset kaller renteoppgangen en «wake-up call» (vekkerklokken ringer).

– Økonomien er på vei over i normalen. Men for noen ble det nok en brå overgang. Det har vært tøft å legge om vanene, sier han.

Men det går seg til for de fleste.

– Andelen kunder som ber om avdragsfrihet, er på vei ned. Jeg ser ikke for meg at det skal begynne å øke igjen, sier han.

«Veldig bra» lønnsoppgjør

Lønnsoppgjøret er i full gang. Høyere vekst i lønn enn priser (vekst i reallønnen) vil bedre økonomien for de fleste. Den etablerte rammen er 5,2 prosent vekst i årslønnen i år.

– En lønnsoppgjør på 5,2 prosent er et veldig bra oppgjør for lønnstagerne. Det ligger an til økt reallønn og vekst i forbruket, sier Storset.

Men medaljen har to sider. Nordeas bedriftskunder skal betale for økt lønn.

– På den andre siden kan høy lønnsvekst være krevende i næringer som sliter, slik som butikker og boligbyggere. Det vil komme an på evnen til å velte lønnstillegget over i prisene, sier Storset.

Det er bra å drive bank i et land som går så bra som Norge, til tross for urolige tider.

– Vi har hatt korona, vi har krig i Ukraina og Midtøsten og renten har steget kraftig. At vi er i dette med en stabil ledighet på 1,9 prosent, må jeg si er veldig bra. Om det skyldes den økonomiske politikken eller har andre årsaker er ikke godt å si.