Nordmenn dårligst i Norden til å gi barna ukepenger

Nordmenn er på bunnen når det gjelder ukepenger. 

En fersk undersøkelse fra analysebyrået Verian for Nordea viser at kun 23 prosent av norske foreldre gir barna penger fast, ukentlig eller månedlig.

I Sverige gjør hele 65 prosent det, mens 35 prosent av danske foreldre og 28 prosent av finske foreldre holder tradisjonen i hevd.

At færre norske barn får faste ukepenger, overrasker ikke Ragnhild Haugdahl, sparerådgiver i Nordea. 

SPAREGRIS: Bare 23 prosent av norske foreldre gir barna faste ukepenger, langt færre enn i nabolandene. Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos.com

Usikret gjeld øker

– Det er forståelig når det blir enklere å sende penger digitalt når behovet dukker opp, men det er en fare for at noe også går tapt da, sier hun og legger til: 

– Vi ser dessverre mange unge gå inn i voksenlivet uten tilstrekkelig kunnskap om privatøkonomi, og tall for forbruksgjeld og betalingsanmerkninger har økt blant unge de siste årene, sier hun.

FORBRUKSGJELD: Ragnhild Haugdahl, sparerådgiver i Nordea. Foto: Nordea

Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at samlet usikret gjeld blant unge fra 18 til 29 år har steget de siste årene. 

Bare det siste året har forbruksgjelden blant unge økt med om lag én milliard kroner, til rett under tolv milliarder kroner.

– Endret alt 

Spareøkonom Kornelia Minsaas i Lendo mener mye av utfordringen starter tidlig.

– Digitale penger har gjort det vanskeligere å kjenne pengenes verdi, både i form av kjøp og salg, gaver og lønn eller lommepenger, sier hun til TV 2. 

Hun peker på at mange unge i dag unner seg varer og tjenester umiddelbart, heller enn å spare opp over tid.

– Vi ser en utvikling, særlig blant unge, at vi unner oss varer og tjenester her og nå, framfor å spare opp over tid og kjøpe når vi har råd. Nå skal vi ha alt på én gang. Mange handler klær og reiser med faktura og kreditt som vi betaler tilbake senere. Sosiale medier har bidratt enormt til forventninger og kjøpepress, sier Minsaas.

VERDI: Spareøkonom Kornelia Minsaas mener mange unge i dag har mistet forståelsen for pengers verdi. Foto: Espen Moe Breivik

Tall fra Lendo og Opinion viser at mange unge har lite kjennskap til hva renter faktisk koster dem.

– Dersom man låner penger, er det lurt å sette seg inn i den totale kostnaden. Rentebærende gjeld kan vokse seg dyr over tid. Å handle med penger man har, er det tryggeste alternativet for å ikke miste kontroll, sier hun, og legger til:

– Her er også dette med lommepenger svært viktig. At unge lærer seg å jobbe for penger er alfa og omega. Få ting i livet kommer gratis. Å tjene egne penger og sette seg sparemål bidrar til en robust økonomi.

Gir heller «når det trengs»

Hele 47 prosent av norske foreldre sier de gir barna penger når det trengs. 22 prosent gir penger sporadisk når barna spør. 

Med unntak av Finland er tallene høyere for norske foreldre enn i de øvrige nabolandene. 

– Det finnes også digitale verktøy for å gi lommepenger, eksempelvis appen Gimi. Her ser vi mange foreldre og barn får hjelp til å komme i gang, sier Haugdahl. 

UKEPENGER: De fleste norske barn får penger når behovet dukker opp – ikke fast hver uke. Bare én av tre får penger som belønning for å hjelpe til hjemme. Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Bare 31 prosent av foreldre i Norge svarer at de gir penger som belønning for å hjelpe til hjemme, eller når barnet oppnår mål. 

– Å gi som resultat av at man bidrar er i seg selv en god læring. Det er jo som regel sånn det er i voksenlivet også, man jobber og bidrar og belønnes for det, legger hun til.