Norge er ikke Texas eller Tyskland

Norge har nær 2000 vann- og vindkraftverk spredt over hele landet, skriver innleggsforfatterne. Bildet: Blåsjø er et av Norges største vannmagasiner og ligger på grensen mellom Rogaland og Agder – i fjellområdet Ryfylke/Setesdal. Foto: Anders Martinsen

Norge er et annerledesland når det gjelder kraftproduksjon.

Advokatene Rune Omdahl og Aleksander Dypvik Myklebust etterspør i Aftenposten et større fokus på totalkostnadene for kraftsystemet i Kjernekraftutvalgets rapport. Det er et godt spørsmål – og vi mener rapporten faktisk svarer på det, om enn ikke like eksplisitt som innleggsforfatterne ønsker.

Utvalget har ikke lent seg på LCOE-beregninger,LCOE-beregninger,Levelized Cost of Energy: alle kostnader gjennom kraftverkets levetid som i liten grad fanger opp de systemkostnadene Omdahl og Myklebust peker på. Utvalget har i stedet benyttet samme type analyseverktøy som investorer i norsk kraftproduksjon bruker, i et systemperspektiv.

Denne tilnærmingen fanger blant annet opp at mye vind kan presse kraftprisene ned når det blåser – en såkalt kannibaliseringseffekt – slik at inntektene også blir lave. Utvalgets analyser reflekterer dette ved at både vannkraft og kjernekraft oppnår høyere gjennomsnittspriser enn vindkraft.

Annerledeslandet

Det sentrale poenget er likevel at Norge er et annerledesland når det gjelder kraftproduksjon. Forskningen Omdahl og Myklebust viser til, gjelder Texas og Tyskland.

Norge har en av verdens mest diversifiserte og desentraliserte kraftforsyninger, med nær 2000 vann- og vindkraftverk spredt over hele landet. Svært få av de vel 1800 vannkraftverkene er like – de berøres av ulik værrisiko, og har ulike egenskaper, herunder ulik evne til å respondere på endringer i forbruk og produksjon.

Ingen andre land i verden har en så stor vannkraftsektor som Norge. Både utvalgets egne analyser og uavhengig forskning er klare på at for et kraftsystem som det norske, kan vindkraftens andel av samlet produksjon gå betydelig opp fra dagens cirka 10 prosent før vi nærmer oss de problemene Idel, Lazard og Bank of America beskriver i forskningen Omdahl og Myklebust viser til.

Endring i Tyskland

Det er også verdt å merke seg at erfaringer fra Tyskland peker i en annen retning enn det Idel antyder: Mens sol- og vindkraft i Tyskland har økt fra rundt 30 TWhTWhTWh står for terawattime, som er en måleenhet for energi, ofte brukt om strømproduksjon, strømforbruk og vannmagasiner. 1 TWh er det samme som 1 milliard kilowattimer (kWh)./år i 2008 til om lag 170 TWh/år nå, har behovet for balanseringsreserver i Tyskland falt fra rundt 6 GW til under 3 GW i samme periode.

Vi ser frem til en faktabasert diskusjon og ikke minst til en stortingsmelding om kjernekraft. Vår vurdering er at Norge kan elektrifisere sin fossile energibruk både med og uten kjernekraft.

Innleggsforfatterne er medlemmer av Kjernekraftutvalget.