Norge mangler eksperter på miljøgifter: – Alvorlig situasjon

– Vi har talt for døve ører, sier lege Jan Alexander til VG.

Han har doktorgrad i toksikologi og har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å finne ut mer om hvordan ulike giftstoffer påvirker kroppen – og miljøet.

Jan Alexander

Lege, toksikolog og tidligere fagdirektør i Folkehelseinstituttet

En rapport fra april i fjor slår fast at sånne som han er mangelvare i Norge og Norden. ToksikologeneToksikologeneToksikologer studerer effekten giftstoffer har på mennesker, dyr og natur. vi har, er i ferd med å gå av med pensjon – uten at det utdannes nok nye.

Dette er et problem, forklarer Alexander, som selv er 77 år gammel.

– Vi trenger folk som kan noe om hvordan stoffene virker, oppfører seg i kroppen og miljøet og ved hvilke konsentrasjoner de forårsaker skader, sier Alexander.

Rapporten, som ble omtalt av flere medier da den kom, slår fast at Norge ligger særlig dårlig an sammenlignet med de andre nordiske landene.

Toksikologer er viktige rådgivere for myndighetene, som skal regulere bruken av ulike stoffer, understreker Alexander.

VIKTIG KOMPETANSE: Toksikologer studerer de skadelige effektene giftstoffer kan få for mennesker og miljøet. Bildet er tatt fra da VG fikk hjelp av en lab til å teste norske tamponger for bly. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Vi bruker mange kjemikalier i dagliglivet. Det er jo helt nødvendig i et moderne samfunn, men vi må bruke dem med fornuft, ikke bruke uegnede kjemikalier som hoper seg opp i kroppen og miljøet. De vi bruker, må brukes på en forsvarlig måte, slik at de ikke forårsaker helseskade.

«Forhøyede nivåer» av miljøgifter

Kort tid etter at rapporten om forskermangel kom, la regjeringen frem sin oppdaterte handlingsplan for et giftfritt miljø.

I handlingsplanen omtales miljøgiftutfordringen i Norge som alvorlig:

«Nyere studier viser at miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer gjenfinnes i forhøyede nivåer hos norske barn og voksne. Det er også en trussel mot natur og dyreliv. Vi utsettes for stoffene blant annet gjennom maten vi spiser, drikkevannet vårt, og i produkter vi omgir oss med».

Les også: Nye tall om miljøgifter i norske barn:– Bekymringsfullt

Videre understreker regjeringen at denne eksponeringen kan gi alvorlige konsekvenser over tid.

«Det kan påvirke immunforsvar, reproduksjonsevne og øke sjansen for å utvikle ulike typer kreft. Fostre og barn er særlig utsatt», står det i handlingsplanen.

Les også: Innhold i hud- og hår­produkter: Forskere advarer mot «cocktail-effekten»

– Hvorfor har ikke Norge klart å utdanne flere gifteksperter?

– Det er vanskelig å ha en fullstendig oversikt over det, men det er en tydelig forventning fra regjeringen om at universitetene utdanner folk slik at vi kan ivareta sikkerhet, beredskap, helse og teknologi. Det er viktig for oss, sier klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til VG.

KLIMA- OG MILJØMINISTER: Andreas Bjelland Eriksen Foto: Gøran Bohlin / VG

Bly i tamponger: – Svært alvorlig

Han sier samtidig at Miljødirektoratet ikke har problemer med å rekruttere nok folk innenfor dette fagfeltet og at de får dekket sitt behov.

– Hva betyr det, når denne rapporten slår fast det motsatte?

– Det kan være andre deler av sektoren som trenger toksikologer, så det må i så fall andre svare på. Fra Miljødirektoratets side opplever de ikke rekrutteringsproblemer, og det mener jeg er bra.

Til dette svarer lege og toksikolog Jan Alexander:

– Det kan godt være at Miljødirektoratet ikke har problemer nå, men det kan meget vel komme litt lenger frem i tid.

I fjor testet VG norske tamponger fra 11 forskjellige merker som selges på det norske markedet. Alle inneholdt blyblyBly er et svært giftig tungmetall som lagres i skjelettet og øker risikoen for flere sykdommer; blant annet nyreskader og hjerte- og karsykdommer hos voksne - eller nedsatt IQ hos barn. Det finnes ingen trygg grense for hvor mye bly vi kan få i oss.. Saken skapte sterke reaksjoner.

BLY: I oktober avslørte VG at det er bly i norske tamponger. Mengdene vi fant, var små. Foto: Jørgen Braastad / VG

Klima- og miljøministeren sier følgende om VGs funn:

– Det er svært alvorlig, og det skal det (bly i tamponger, red.anm.) selvfølgelig ikke være. Her har vi et tydelig regelverk som vi forventer at næringen følger opp, sier han.

– Den generelle regelen om at produkter som selges på markedet skal være trygge, setter veldig tydelige rammer for hva man har lov og ikke lov til å putte i tamponger, sminke eller andre produkter vi omgir oss med i hverdagen. Jeg forventer at produsentene følger dette opp på en skikkelig måte.

Bekymret for rask vekst

I dag kontrollerer ikke myndighetene om tamponger inneholder bly eller andre farlige stoffer.

– Har vi god nok kontroll med produkter og miljøgifter?

– Vi har god nok kontroll på mange produkter, men særlig fra noen kilder syns jeg det er urovekkende tall, sier Bjelland Eriksen.

Les også: Bly i svanemerket tampong: – Tror mange vil bli skuffet

Han nevner at det er avdekket farlige miljøgifter i produkter fra blant annet Temu og Shein, nettbutikker som opererer utenfor Europa.

– Derfor har jeg frarådet folk fra å handle på slike plattformer, fordi det kan være skadelig for en selv og for barn.

TEST: Laboratoriet Nemko Norlab testet og analyserte innholdet i tampongene for VG. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Utfordringen er at det er rask vekst av nye miljøgifter på markedet, og vi trenger nok folk til å følge dette opp og teste dem, slik at folk kan stole på at produktene er trygge.

– Da VG intervjuet fagpersoner om at det er funnet bly i norske tamponger, kunne ingen gi et sikkert svar på hva det betyr for helsen vår. Hva tenker du om det?

– Det er helt åpenbart områder der vi trenger mer kunnskap, sier Bjelland Eriksen og legger til at regjeringen «har jobbet på mange områder over tid» for å skaffe seg mer kunnskap.

Skal skjerpe kontrollen

Klima- og miljøministeren bruker såkalte evighetskjemikalierevighetskjemikalierKjemikalier som brytes langsomt ned i naturen og kroppen. Kan også være skadelige for dyr og mennesker., også kalt PFAS, som eksempel.

– Norge har foreslått forbud av ca. 10.000 sånne stoffer. Blant annet av et føre var-hensyn fordi vi vet at det kan påvirke oss negativt.

– Dette er jeg bekymret for, og jeg har tatt det opp før for å få en sterkere regulering. Men dette er en utfordring fordi vi ikke bare kan regulere dette i Norge alene, mye av det vi omgir oss med produseres og importeres fra andre steder.

Les også: Ny studie: «Evighetskjemikaliene» PFAS påvirker barns hjerner

Han mener det trengs et «effektivt regelverk» på tvers av landegrenser, og at det må bli bedre kontroll med produktene som er på markedet i dag.

– Det er riktig og viktig i seg selv, fordi vi får veldig mange nye produkter på én gang som skaper utfordringer sammenlignet med tidligere. Vi har et veldig tydelig regelverk, men vi må kontrollere mer fremover.