Norsk jente mistenkt for første gang

De siste årene har ekstreme og voldelige nettsamfunn vokst fram som et globalt fenomen. Flere av miljøene, blant annet nettsekten 764, har sitt utspring i «The Com», som er et internasjonalt nettverk av digitale grupperinger.

Disse miljøene sprer det politiet omtaler som ekstremt voldelig innhold, utnytter sårbare barn og unge og manipulerer dem til å begå svært alvorlige handlinger – både mot seg selv og andre.

Nettverkene retter seg særlig mot sårbare barn og unge mellom 8 og 17 år. Gjerningspersonene og de mest aktive deltakerne er ofte gutter og unge menn i alderen 12 til 25 år, mens ofrene i mange tilfeller er unge jenter.

I Norge er 10 gutter mistenkt for å ha tilknytning til «The Com». Nye tall fra Kripos viser også at en norsk jente er mistenkt for kriminalitet knyttet til det ekstreme nettsamfunnet. Hun er bare 15 år gammel. 

Det er første gang en norsk jente har status som mistenkt i forbindelse med nettverket, ifølge Aftenposten, som gjennom en artikkelserie har kartlagt nettsekten 764.

«Ren ondskap»

Rekrutteringen til miljøene skjer gjerne via sosiale medier som Snapchat og Instagram, spill- og kommunikasjonsplattformer som Discord, eller i nettbaserte støttegrupper.

– Både nasjonalt og internasjonalt ser vi en økning i antallet bekymringsmeldinger knyttet til personer som har tilknytning til disse nettverkene. Dette er en utvikling vi ikke tror vil stoppe opp, tvert imot forventer vi å se flere slike saker i årene som kommer, sier politifaglig etterforskningsleder i Kripos, Lone Austad, til TV 2.

Hun beskriver gruppene som sadistiske, digitale kulter, der lederskikkelser bruker psykisk press og manipulasjon for å få barn og unge til å utføre ekstrem vold, dyremishandling, overgrep, selvmordshandlinger og annen grov kriminalitet. Handlingene blir deretter dokumentert og delt videre i nettverkene gjennom bilder, videoer og direktesendinger.

– I flere av disse miljøene glorifiseres alvorlig vold. De hyller det jeg vil beskrive som ren og skjær ondskap, sier hun.

Grove handlinger er ofte tett knyttet til status og anerkjennelse i miljøene. Den som klarer å manipulere andre til å gå lengst, oppnår høyest status i nettverket.

38 aktive saker

Politiet har totalt registrert 69 straffesaker knyttet til ekstremt voldelige nettsamfunn i Norge.

29 av sakene er henlagt, mens 38 fortsatt er aktive per 21. mai. To av sakene er sendt videre til Statsadvokaten.

Nesten alle politidistrikter har saker med tilknytning til disse miljøene. Ifølge de nye tallene fra Kripos finnes det saker i Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal samt Troms og Finnmark politidistrikt.

Over 100 selvdrap

Tirsdag samlet Kripos nærmere 250 deltakere fra ulike sektorer til en fagdag om «The Com». Målet er å øke kunnskapen om disse miljøene og hva som kjennetegner dem, slik at barn og unge som blir lokket inn i kultene lettere kan fanges opp.

Ifølge Kripos har aktørene i disse miljøene ikke én tydelig ideologi eller motivasjon. Motivasjonen ser i stedet ut til å være en blanding av destruktive drivkrefter som nihilisme, ekstremisme, fascinasjon for vold og overgrep, og i noen tilfeller seksuelle overgrep mot barn. 

Også internasjonalt er bekymringen stor knyttet til disse nettverkene.

– Europol peker på en økning i antall brukere i nettsamfunnene. FBI opplyser at de nå har flere hundre aktive etterforskninger knyttet til nettverkene – noe som tilsvarer en økning på 300 prosent, sier Austad.

Globalt har også over 100 selvdrap blitt knyttet til disse voldelige nettsamfunnene. Flere titalls av dem skal ha blitt direktesendt inn i disse nettsamfunnene.

– Vi mener det er sannsynlig at omfanget er større enn det som faktisk rapporteres til politiet, og at det derfor finnes betydelige mørketall knyttet til problematikken. Det er også grunn til å tro at voldshandlinger, selvskading og selvmord i enkelte tilfeller kan være knyttet til The Com-relaterte miljøer, sier hun.

Markant økning i fjor

Siden 2022 har Kripos fulgt med på fenomenet. I 2025 var det en markant økning av antall straffesaker knyttet til disse miljøene. 

– Jeg tror først og fremst det handler om at man har blitt mer bevisst på fenomenet, og at man i større grad vet hva man skal se etter for å avdekke slike saker. Det er nok en medvirkende årsak til at tallene også har økt, sier Austad.

Utviklingen vekker også bekymring hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Det vi ser i disse nettsamfunnene, er at volden er ekstremt grotesk, bestialsk og svært grov. Bekymringen vår er hva som skjer når noen kontinuerlig konsumerer slikt innhold, sier seniorrådgiver ved kontraterroravdelingen i PST, Caroline Iwarsson, til TV 2.

Hun fortsetter:

– Når personer senere møter mer ekstreme overbevisninger, kan voldsterskelen allerede være senket. Da kan radikaliseringsprosessen gå veldig fort, fordi man ikke først trenger å etablere en aksept for vold.