Norsk tid kan bli manipulert. Regjeringen jakter på alternativer til GPS.

Akkurat nå

Internett og mobiltrafikk kan lammes av kabler og digitale nettverk som svikter. Og kan vi lenger stole på tiden?

Ekstremværet Hans i 2023 førte til jordskred og store ødeleggelser i Hallingdal. Her et hus i Ål tatt av jordmasser. Folk måtte evakuere, og mange sto uten mobilnett og bredbånd. Nå skal regjeringen trappe opp den digitale beredskapen. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Mange virksomheter kjenner ikke sin egen digitale avhengighet. De har ikke oversikt over datasystemer og fiberkabler. De kan stå maktesløse hvis noe går galt.

Samtidig er Norges digitale grunnmur sårbar for kriser, sabotasje og uvær.

Uværet Hans i august 2023 rammet hardt. Internett og telefoni forsvant i Ål i Hallingdal da det trengtes som mest. Innbyggere kunne ikke gjøres rede for, og 80 prosent av basestasjonenebasestasjoneneBasestasjon er sender- og mottagerstasjoner i trådløse mobiltelefonsystemer. De står for radiokontakten ut til den enkelte mobilbruker. falt ut.

Kartlegging viser at det kan skje igjen. Digitaliseringsminister Karianne Tung Karianne (Ap) varslet i juni en nasjonal sikkerhetsplan.

– Vi må forsterke innsatsen, sa Tung til Aftenposten.

Mandag kom sikkerhetsplanen – og mer penger.

Skal fungere etter at strømmen går

Ulike mobilnett som er avhengig av én og samme nettverksleverandør, blir sårbare. Et annet problem er mangel på reserveløsninger hvis ett nett faller ut. Det har rapporter fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vist.

Ett tiltak i den nye planen er derfor denne: å sikre at flere basestasjoner som mister strømmen, kan fortsette å virke på batterier i inntil tre døgn.

Over hele Norge står tusenvis av basestasjoner. De sørger for at du kan ringe og surfe med mobilen din. Foto: Marit Hommedal / NTB

I 2014 kom krav om at alle basestasjoner må ha reservestrøm for minst 2–4 timer. Siden er kapasiteten utvidet enda mer i 102 kommuner. For 2025 omfattes ytterligere ti kommuner.

Regjeringen vil fordoble utbyggingstakten. Det kan gi 100 flere kommuner slik «forsterket ekom» innen 2030.

– Alle skal være trygge i Norge. Derfor oppgraderer vi basestasjonene, sa Tung i forbindelse med at hun la frem sikkerhetsplanen mandag.

Nasjonal skytjeneste

Tung har tidligere påpekt at nytt lovverk stiller nye krav til virksomheter som drifter og bruker digital struktur.

– Mange aktører i Norge bygger ut både fiber og mobilnett. Det er nødvendig å stille tydeligere krav, sa statsråden i sommer.

Styrket nasjonal kontroll står sentralt i sikkerhetsplanen. Staten må ha handlefrihet til å regulere eierskap og avtaler uavhengig av utenlandske aktører. Da trengs oversikt over dem som leverer viktig infrastruktur.

Det arbeides også med å etablere en nasjonal skytjeneste for å sikre digitale norske verdier og samfunnsfunksjoner.

Vil ha sikker norsk tid

Jamming og forstyrrelser av GPS-signalerGPS-signalerGPS (Global Positioning System) er et av de mest brukte globale systemer for satellittnavigasjon. (GNSS). har avslørt hvor avhengig hele samfunnet er blitt av å ha tilgang på korrekt tid.

Justervesenets avanserte ur på Kjeller i Lillestrøm styrer korrekt tid i Norge. Foto: Jil Yngland / NTB

Den vanligste måten å sikre seg nøyaktig tid på er fra globale satellittnavigasjonssystemer som GPS. Men slike systemer er utsatt for frekvensforstyrrelser. Såkalt jammingjammingBevisst forstyrrelse av radiosignaler ved å sende ut sterk støy eller signaler på samme frekvens, slik at mottageren ikke får de ekte dataene. og spoofingspoofingUtsendelse av falske signaler som etterligner ekte, for å lure mottageren til å tro at informasjonen om f.eks. tid og posisjon er sann. av satellittsignaler er et sterkt økende problem. En angriper kan sende falske signaler som ikke bare gir feil posisjon, men også feil tid.

«Distribusjon av robust og høypresis tid» er avgjørende for utviklingen på en rekke områder (se fakta under), mener regjeringen. Derfor vurderer regjeringen å bygge en nasjonal tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid.

Her følger noen eksempler på hva som kan gå galt:

Togkollisjoner og missiler som bommer

Moderne signalsystemer bruker GPS-tid for å koordinere for eksempel togbevegelser. Falsk tid kan føre til at systemene i to tog «tror» at de har grønt lys samtidig.

Kraftsystemer bruker GPS-tid for å balansere frekvens og last mellom kraftverk. Spoofet tid kan utløse feilaktig utkobling og strømbrudd.

Og Forsvaret kan bli satt ut. Mange våpen- og sensornettverk er avhengige av synkron tid for å koordinere radar, ildledning og avfyring. Spoofet GPS-tid kan gjøre at missiler treffer feil mål eller ikke blir avfyrt i tide.

400 millioner mer hvert år

Sikkerhetsplanen gjelder fra 2026 til 2030. Den inneholder foruten nye tiltak planer for å øke takten på forbedringer som alt er i gang.

Dette er noen flere stikkord fra planen:

• 400 millioner kroner mer hvert år for å sikre digitale infrastruktur og øke oppetiden ved kriser, sabotasje og ekstremvær.
• Styrket dekning for alle mobilnettene, som nevnt tidligere i artikkelen.
• Testing av metoder for å gjenopprette mobildekning lokalt med transportable løsninger.
• Styrket digital egenberedskap for å sikre at kriseledelse lokalt og nasjonalt kan holde ut selv i lengre perioder uten digital tilgang.
• Flere analyser for å kunne velge ut de viktigste tiltakene som bør gjennomføres i hvert enkelt fylke.