8 hours ago
5
En ny oversikt skal overvåke forvitringen av verdens demokratiske land. Allerede bor kun én av fire mennesker i et fungerende demokrati, ifølge indeksen.
Publisert 05.03.2026 13:17
Demokratiene forvitrer, lyder advarsler i land på nær sagt samtlige av klodens kontinenter.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Foundation (HRF) lanserte nylig en ny demokratiindeks, som overvåker verdens land etter hvor demokratiske eller autoritære de er.
Francis Fukuyama er en av forskerne bak indeksen. Han ble allerede ved Berlinmurens fall verdenskjent for sitt sitat om at dette var «verdenshistoriens sluttpunkt».
Nå er han mer opptatt av hvordan historien fortsatt blir skrevet, og møter TV 2 i New York i forbindelse med lanseringen av den nye indeksen.
– Forvitringen av demokratiet i USA bekymrer meg ikke bare fordi jeg er amerikaner og bor her, sier han til TV 2.
– Gitt USAs rolle i å støtte liberale demokratier verden over, vil det gi ringvirkninger i alle mulige land dersom demokratiet dør her, fortsetter Fukuyama.
Også derfor mener han det er viktig å kartlegge statusen for demokratiene verden over. Det er dette arbeidet som har resultert i det nye kartet Fukuyama nå setter navnet sitt bak.
«Tyranny Tracker»
Indeksen har fått navnet «Tyranny Tracker», og gir et overblikk over situasjonen i hvert enkelt land. Den klassifiserer dem som enten demokratiske, hybrid-autoritære eller fullstendig autoritære.
– «Tyranny Tracker» har som mål å lære journalister, politikere, akademikere, sivilsamfunn og offentligheten om autoritære regimers undertrykkelser, og fremme forskning og arbeid for demokrati, skriver HRF selv om indeksen.
Hjemme i Europa er eksempelvis Norge klassifisert som et demokrati, Ungarn som hybrid-autoritært, mens Tyrkia, Belarus og Russland stemples som fullstendig autoritære.
Indeksen gir også et slags svar på hvorvidt og hvor langt det amerikanske demokratiet har forvitret i et stadig mer polarisert USA. Landet er fortsatt klassifisert som et demokratisk land.
– «Tyranny Tracker» definerer ikke USA som autoritært, men den identifiserer områder hvor presidentens handlinger har utfordret de institusjonelle sikkerhetsnettene, sier Alvaro Piaggio, som har tittelen Senior Policy Officer i HRF.
Svarer om Iran
Fukuyama er bekymret for retningen USA har tatt under Donald Trumps andre periode som president.
– Jeg tror ikke demokratiet vil dø. Men det lider helt klart av stor forvitring under den nåværende administrasjon, og det kommer til å bli vanskelig å reparere ting igjen, mener han.
– Og det blir åpenbart store konsekvenser for Europa, fordi USA var en grunnlegger av den liberale verdensordenen for økonomi og sikkerhet, og den er i ferd med å bli demontert, mener han.
Nå ser han også med uro på utviklingen i Midtøsten. TV 2s intervju med Fukuyama fant sted kun et drøyt døgn før de israelsk-amerikanske angrepene mot Irans hovedstad Teheran, hvor ayatolla Ali Khamenei ble drept.
– Det er en håpløs oppgave å skulle spå hva som skjer, bortsett fra at vi har sett lignende destabilisering før, sier Fukuyama, og viser til invasjonen av Irak i 2003.
– Den gang gikk det ikke slik Bush-administrasjonen så for seg at det ville. Jeg tror ikke et Trump-angrep på Iran vil gå noe bedre heller.
Alvorlige spørsmål
Piaggio i HRF beskriver et USA som fortsatt er «et konkurransedrevet demokrati med fungerende valg, uavhengig rettssystem og et aktivt sivilsamfunn.»
– De største bekymringene er knyttet til press mot justisdepartementet, spenninger med rettssystemet og handlinger som gjør kritikere og uavhengige institusjoner til mål, sier Piaggio.
– Samtidig har føderale domstoler, delstatsmyndigheter og andre organer fortsatt å hindre at presidenten får makt utover sin myndighet, nyanserer han videre.
Selv om institusjonene fortsatt står støtt i USA, er det likevel skjær i sjøen, mener han.
– Om institusjonene fortsetter å holde, er det fremdeles alvorlige spørsmål om hva både press mot demokratiske sikkerhetsventiler over tid og betydelige endringer i utenrikspolitikken vil gjøre med demokratiske normer på verdensbasis, sier Piaggio.
– Som verdens største etablerte demokrati og en sentral bauta i den regelbaserte verdensorden etter den kalde krigen, vil endringer i USA utvilsomt påvirke hvordan andre lands regjeringer tolker og håndhever demokratiske standarder.
Så få bor i demokratier
Ifølge «Tyranny Tracker» bor kun 23 prosent av verdens befolkning i et demokrati. 32 prosent bor i hybrid-autoritære stater, mens 44 prosent bor i fullstendig autoritære land.
Verdens to mest folkerike land, Kina og India, kategoriseres som henholdsvis fullstendig autoritært og hybrid-autoritært. De to landene utgjør til sammen 34 prosent av verdens befolkning.
I arbeidet med indeksen har tre kategorier for hvert land blitt undersøkt: Nivået av konkurranse i landets valg, friheten til å uttrykke uenighet med myndighetene og mulighetene til å stille myndighetene til ansvar.
Innen hver kategori undersøker forskerne en rekke indikatorer, som skal gi et svar på hvor demokratisk eller autoritært et land er.
English (US)