– Vi merker at fisken har blitt dyrere. Spesielt gjelder det filet av torsk og laks, sier Markus Strøm i ferskvareavdelingen på Eurospar i Bodø sentrum.
Han forteller at kundene reagerer ganske kraftig på prisene.
– Men det gjelder ikke bare fisk, men også de generelle matvareprisene.
Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd nikker bekreftende.
– Torsken har for mange vært en hverdagsmiddag. Nå blir det vel mer en fin søndagsmiddag, sier han.
Sjømatrådet har oppsummert 2025. Nok en gang har Norge slått nye rekorder.
Vi eksporterte sjømat for 181,5 milliarder kroner i året som gikk. Men bak tallene skjuler det seg en utvikling som ikke nødvendigvis er gode nyheter for forbrukerne.
Den dyre torsken
Torsken er fortsatt en fiskesort vi tjener mye penger på. Bare laksen var mer lønnsom i 2025.
Dette skjer samtidig som vi fanger mindre torsk enn på mange år, på grunn av lave kvoter.
– Vi må jo tilbake til 90-tallet for å finne like lave kvoter, sier Brækkan.
Eivind Hestvik Brækkan
Sjømatanalytiker, Norges sjømatråd.
Men norsk torsk er altså fortsatt populært. Så når mengden fisk som landes blir mindre, øker prisene.
For eksempel kostet et kilo fryst torsk over 100 kroner per kilo i desember. Så dyr har den aldri vært.
Det tjener fiskerne fett på, mens det rammer dem som jobber med å bearbeide fisken på land ganske heftig.
– De har gjerne fabrikker og har rigget seg til å kunne ta unna et betydelig større volum enn de får inn. Dermed får de mindre aktivitet. Så det er nok knalltøft for dem, sier Brækkan.
Og til syvende og sist må fiskekundene ut med mer penger for en middag fra havet.
– Svindyrt
I fiskedisken i Bodø
Markus Strøm
Kollegaen hans, Emil Schjølberg, opplever det samme. Heldigvis for han, har Schjølberg en far som er fisker.
– Så jeg har nesten aldri betalt for fisk selv, kanskje litt laks innimellom, og den er jo svindyr, sier han.
Og mens prisene går opp, spiser vi nordmenn generelt mindre fisk og sjømat.
Eivind Hestvik Brækkan og Norges sjømatråd har full forståelse for at de høye prisene fører til at vi spiser mindre torsk.
– Derfor prøver vi å løfte frem de litt mer rimelige alternativene, som for eksempel sei. Men også seien har økt kraftig i pris, sier han.
Samtidig finnes det håp for deg som er glad i både torsk og sei til middag.
Kvotene endrer seg
Når det gjelder seien, var 2025 nemlig et litt spesielt år.
– De siste årene har vi rett og slett ikke klart å fiske opp kvotene på sei, av flere forskjellige årsaker. Så selv om kvoten for sei skal ned i år, er det mye som ikke ble tatt av kvoten i fjor, som vi kanskje klarer å hente ut i 2026, sier Brækkan.
Og selv etter nok en nedjustering av torskekvoten for 2026, forventer forskerne at kvotene vil bli økt igjen i 2027.
– Prisen styres av etterspørsel, og markedet vil fortsatt ha norsk fisk. Så jeg tror ikke det finnes et magisk pristak, sånn sett. Men vi ser jo at det ser ut til å bli mer torsk allerede til neste år, med en mulig videre vekst i 2028, sier Brækkan.
– Så det kan hende at 2026 blir det året med den dyreste torsken.
Publisert 06.01.2026, kl. 06.01















English (US)