Ny strategi: – Vi skal «make space sexy again», sier Myrseth.

Akkurat nå

– Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Bæreraketten Spectrum fra tyske Isar Aerospace på utskytingsrampen ved Andøya Spaceport i mars 2025. Foto: Wingmen Media

Støre-regjeringen åpner for et taktskifte i norsk romaktivitet. Ambisjonene skrus opp, og en ny melding til Stortinget er på trappene.

Det var i et nøtteskall budskapet fra næringsminister Cecilie Myrseth da hun torsdag morgen innledet konferansen Spaceport Norway 2025 i Oslo.

– Vi har store ambisjoner. Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet, sa Myrseth.

– Vi skal «make space sexy again».

Hun trakk frem tre hovedmål:

1. Norge skal være best på situasjonsforståelse i Arktis.
2. Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter.
3. Norge skal være i front innen sivil-militært romsamarbeid.

56 år gammel lov får avløsning

Budskapet fra regjeringen kommer samme dag som Stortinget behandler forslaget til en ny romlov – altså en lov om aktiviteter i verdensrommet. Den erstatter en lov som ble vedtatt noen uker før Neil Armstrong ble det første menneske på Månen – i 1969.

Foto: AP / NTB

Mye er skjedd siden da. For bare et par tiår siden var menneskelig aktivitet i rommet som en døsig landevei å regne. I dag ligner det mer på en seksfelts motorvei i Tokyo i rushtiden.

Tusenvis av satellitter går i bane rundt Jorden, og USA og Kina kappes om å bygge baser på månen. Deretter er Mars neste stoppested.

Styrke Europas motstandskraft

Romvirksomhetens strategiske betydning for Norge, Europa og Nato blir enda viktigere, mener Myrseth.

– Vi har rominfrastruktur som ikke bare er viktig for Norge, men for Europa. Vi har mulighet til, og bør bidra til, kollektiv europeisk motstandskraft. Styrket samordning av sivil og militær romvirksomhet vil stå sentralt i meldingen, sier statsråden.

Norges beliggenhet er et stort fortrinn, mener hun:

– Aksen Andøya-Narvik-Tromsø-Svalbard ligger svært gunstig til for blant annet satellittkommunikasjon. Det ønsker også internasjonale aktører å benytte seg av.

Myrseth vil at 2026 skal bli et «romår» hvor det satses ekstra på å gjøre norsk romvirksomhet synlig i inn- og utland.

Helt avhengige av satellitter

Fra å være et eksklusivt forskningslaboratorium er det nære verdensrom blitt en travel internasjonal arena for industri, turisme og geopolitikk.

Tusenvis av satellitter er blitt er forutsetning for livet i et moderne samfunn:

De gir oss navigasjon, værvarsler, klimaovervåking, internett og kommunikasjon. De sikrer katastrofevarsling og presis tidsstyring for strømnett og finans.

Alt fra flytrafikk til shipping, jordbruk og militær beredskap er avhengig av stabil drift i rommet.

Epokegjørende oppskyting fra Andøya

30. mars i år ble bæreraketten Spectrum fra tyske Isar Aerospace skutt opp fra Andøya Spaceport. Oppskytingen ble avbrutt etter et halvt minutt og raketten havnet i sjøen.

Likevel markerte dette starten på en ny epoke. Det var først gang en bærerakett for satellitter ble skutt opp fra Fastlands-Europa. Andøya ble markert på kartet som en operativ romhavn. Det åpner for at Europa kan plassere ut satellitter på egen hånd.

For Norge kan Andøya kan bli viktig for å sikre nasjonale behov som overvåking, kommunikasjon og navigasjon i nordområdene.

Myrseth mener at romhavnen gir Norge «en unik posisjon».

Den varslede stortingsmeldingen skal vurdere hvordan Norge skal forvalte og videreutvikle denne nye evnen. Meldingen skal komme i 2027.

Den forrige romstrategien for norsk romvirksomhet ble lagt frem i form av en stortingsmelding i 2019.