Ny studie om hypnose: – Ikke så mystisk som folk tror

2 hours ago 2

De klinisk hvite veggene er pyntet med bilder. Det er bøker i hyllene, et par moderne stoler og et fargerikt teppe på gulvet.

Rommet på Ullevål sykehus er ikke som de andre. Det er heller ikke metoden som brukes her.

– Det har et ufortjent dårlig rykte, sier Silje Endresen Reme.

Hun er forfatter av en ny studie, som baner vei for at hypnose skal bli en mer etablert del av helsetjenesten i Norge.

For at jeg som journalist bedre skal forstå metoden, har hun invitert meg til å prøve.

Jeg merker at jeg er litt spent.

Selv om jeg har lest meg opp på forhånd, skjønner jeg fortsatt ikke helt hva jeg har takket ja til.

– Fascinerende

Reme er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun jobber også som psykologspesialist på smerteklinikken på Oslo universitetssykehus.

Noen etasjer under kontoret hennes får pasienter hjelp mot smerter.

Det var der hun fikk ideen.

– Det er en spesiell situasjon. Mange av pasientene har ikke smerter i utgangspunktet, så gjennomfører de et inngrep og kommer ut på den andre siden med store smerter, noen ganger langvarige.

Hvorfor smertene oppstår, kan ofte ikke forklares med medisinske faktorer, forteller forskeren.

Mange pasienter føler på redsel, stress eller manglende sosial støtte før de skal inn på operasjonsstuen. Det øker risikoen for senskader.

– Det er fascinerende. Et nervesystem i full panikk, som skal inn i narkose og operasjon, setter i gang en kaskade av biologiske prosesser, som gir et negativt forløp.

Reme dykket ned i litteraturen for å finne ut hva som kan motvirke de negative følelsene og virke forebyggende.

Da pekte hypnose seg ut som det mest effektive, forteller hun.

Det markerer starten på forskningsprosjektet, som hun tror kan gi håp til mange pasientgrupper i fremtiden.

– En del myter

Mange forbinder nok hypnose med den svart-hvite spiralen, som skaper en illusjon av bevegelse. Eller med show-hypnosen, der mennesker ender opp med å gjøre komiske ting i transe på en scene.

Jeg har tenkt de tankene jeg også.

– Hypnose er befengt med en del myter, men det er ikke så mystisk som folk tror, sier Reme.

Hun forklarer at hypnose er en tilstand av fokusert oppmerksomhet der man stenger ute resten av verden.

– Det kan sammenlignes med å lese en god bok eller gjøre en aktivitet, som du blir så oppslukt av at du nesten glemmer tid og sted.

Vel inne i en slik transe er hjernen veldig mottakelig for beskjeder.

– Ordene får større betydning, både bevisst og ubevisst, og vi kan gi gode beskjeder til hjernen. Det er det vi kaller suggesjon.

Om hypnose var en pille

I forskningsprosjektet har Reme ønsket å finne ut hvilken effekt hypnose kan ha for kvinner med brystkreft.

Hvert år må flere tusen pasienter gjennom en operasjon som følge av denne kreftformen. Selv om mange overlever, sliter halvparten med store smerter og utmattelse i etterkant.

Rundt én av tre er uføretrygdet etter åtte år, viser norsk forskning.

– Å kunne motvirke smerter og utmattelse vil ha veldig mye å si for kvinnene, sier Reme.

Da professoren startet opp studien, møtte hun litt motstand.

– Prosjektet ble møtt med litt skepsis blant ansatte på sykehuset. Derfor inviterte vi alle som ønsket til å prøve hypnose selv. Da snudde de fleste, sier Reme.

Flere har fortsatt å bruke hypnosen til å regulere stress eller å få sove i hverdagen, forteller hun. Det gjør hun selv også.

– En kollega av meg ved Stanford University pleier å si at «om hypnose var en pille, så ville alle tatt den».

Ok, da må jeg jo faktisk prøve.

Slik fungerer hypnose

Hun ber meg legge meg ned på sengen, finne en komfortabel stilling og lukke øynene.

– Forsøk å slappe av. Ta et par rolige, dype åndedrag. Legg merke til at når du puster ut, så blir du mer og mer avslappet.

Med myk stemme ber hun meg om å rette oppmerksomheten til hver enkelt kroppsdel. Høyre tå, venstre lår, haken.

Jeg lytter til stemmen og kjenner etter. Kroppen føles litt mindre spent. Pusten litt tyngre.

Så blir jeg plutselig selvbevisst.

Får jeg faktisk til hypnosen? Er det sånn her det skal kjennes? Burde jeg egentlig følt mer?

– Mer og mer avslappet, messer Reme.

Jeg forsøker å slå tankene vekk, og finner tilbake til stemmen.

– Dypt hypnotisert

Hun ber meg om å forestille meg at jeg er på et sted der det er fredelig og avslappende.

Jeg forsøker å se for meg en strand, og kan se bilder av de barbeinte føttene mine i vannkanten.

– Forestill deg at du faktisk er der. Se de tingene du vil se, føl de tingene du vil føle, hør lydene du ville høre, kjenn luktene.

Jeg lukter ingenting, men jeg tror at jeg kan ane en forsiktig bris. Jeg klarer ikke å se fritt rundt meg, men fortsetter å se føttene mine i vannkanten.

Kroppen min smelter litt ned i sengen.

– Mens du er der vil jeg telle fra én til ti – og for hvert tall jeg teller kan du bevege deg dypere og dypere inn i hypnosen.

Etter som hun teller, blir stemmen dypere.

– Dypt hypnotisert. Med hvert åndedrag blir du dypere og dypere hypnotisert.

Er jeg i hypnose nå?

Påvirker underbevisstheten

Under hypnosen får kvinnene i studien beskjed om å være rolige og avslappede før, under og etter operasjonen.

Hun ber dem også om å våkne opp sultne og tørste.

Til slutt teller hun ned fra fem.

– Etter hvert som jeg teller, så blir du mer og mer våken og opplagt, sier hun.

Jeg åpner øynene og føler meg litt søvnig.

– Hvordan var det? spør hun.

Se hvordan hypnosen fungerer i videoen under:

Hypnosen varte i rundt et kvarter.

Selv om jeg vekslet litt mellom flyktige tanker og dyp konsentrasjon, føler jeg meg faktisk langt mer avslappet.

Nøkkelen i prosjektet ligger i beskjedene kvinnene får mens de er i hypnotisk transe, forklarer Reme.

– Suggesjonen er ment å påvirke underbevisstheten. Skulle du ha operert nå, hadde du hatt litt bedre forutsetninger. Etter operasjonen leter man også mer etter sult og tørst, i stedet for ubehag, smerte og kvalme.

Jeg skal ikke gjennom en operasjon. Hypnosen setter likevel et preg på resten av dagen min.

Jeg føler meg avslappet i kroppen og rolig i hodet i møte med resten av den hektiske hverdagen.

Resultatene

203 kvinner deltok i forskningsprosjektet.

Halvparten fikk hypnose av en terapeut rett før operasjon. Den andre halvparten lyttet til mindfulness på lydfil.

Forskjellen er slående, mener Reme.

Gruppen som fikk klinisk hypnose før operasjon opplevde mindre psykisk stress og utmattelse sammenlignet med gruppen som fikk mindfulness. De hadde også mindre behov for bruk av sterke smertestillende medisiner.

– Det er et veldig potent verktøy, og det er definitivt undervurdert, sier Reme.

Studien er publisert i Anesthesiology, som er et av verdens ledende tidsskrifter innen anestesi og smertemedisin.

Etter tre måneder rapporterer kvinnene som ble hypnotisert noe mindre symptomer, bedre funksjon og bedre livskvalitet, forteller Reme.

Placebo?

– Kan det tenkes at dette er placebo, eller funker det faktisk?

– Forventning (placebo) er en reell, biologisk effekt. Den aktiverer hjernens egne smertedempere og kan gi smertelindring. I hypnose bruker vi nettopp forventning – bevisst og ubevisst – for å endre hjernens tolkning av nervesignaler, og dermed endre hvordan kroppen kjennes.

Samtidig viser Reme til flere studier som tyder på at hypnose også har en reell effekt.

– Placebo er dermed en del av forklaringen – og et kraftig verktøy – men hypnose har vist seg å gi en betydelig tilleggseffekt som gjør metoden klinisk nyttig.

Kreftforeningen har finansiert forskningen.

– Fram til i dag har vi ikke hatt noen effektive metoder for å forebygge disse senskadene. Vi er utrolig stolte over å ha finansiert en studie som gir håp til så mange brystkreftpasienter, sier leder Ingrid Stenstadvold Ross.

– Ingen penger å tjene

Men hva er egentlig risikoene ved hypnose?

Ifølge Reme er det bare fordeler.

– Det har ingen dokumenterte bivirkninger når det brukes i forbindelse med operasjon, slik vi gjør det. Det er heller ingen penger å tjene, så det er ikke en legemiddelindustri som «pusher» dette, sier Reme.

Planen er å kunne tilby hypnose gratis til brystkreftpasienter allerede neste år.

– Hvordan skal dette kunne tilbys i en allerede presset helsetjeneste?

– Vi jobber for å finne ut hvordan dette skal organiseres i samråd med ansatte på kreftavdelingene. Dette skal ikke bli en ekstrabelastning, men noe å tilby pasientene, som hjelper på det psykologiske planet.