Ny type spiseforstyrrelse: – Vi kaller det en slankekurforstyrrelse

– Vi får jo en del personer som kommer til oss etter at man har gått en stund på slankemedisiner, og som sier at nå styrer jeg ikke dette lenger selv, men jeg tør heller ikke å slutte på slankemedisinene, for da kommer jeg til å fly opp i vekt.

Det sier Bente Sommerfeldt. Hun er psykologspesialist i spiseforstyrrelser og driver den private behandlingsinstitusjonen Villa Sult.

Hun sier alle i miljøet nå snakker om den nye typen spiseforstyrrelse som har kommet i kjølvannet av det voksende markedet med medisiner mot overvekt og fedme.

– Vi er i ferd med å skaffe oss enda en spiseforstyrrelse, som vi kanskje kan kalle slankekurforstyrrelsen.

NRK har tidligere fortalt at vi aldri har brukt så mye på medisiner mot overvekt og fedme som vi gjør nå.

Frem til nyttår kommer nordmenn til å ha brukt om lag 2,6 milliarder kroner fra egen lomme på vektreduserende midler på ett år, hvis utviklingen fortsetter de neste ukene. Det viser tall NRK har fått fra Apotekforeningen.

Det er en og en halv milliard kroner mer enn for to år siden.

NRK har også fortalt at slankesprøytene har gjort sitt inntog i idretten.

Sommerfeldt er ikke overrasket over at stadig flere bruker medisinen som slankemiddel.

– Vi lever i et samfunn som ofte prøver å finne én diagnose med én løsning. Men vi glemmer at det kan skape nye problemer.

Overspising en vanlig spiseforstyrrelse

Hun sier overspising er den hyppigste formen for spiseforstyrrelse.

I Norge sliter en av fire med fedme og overvekt, viser tall fra FHI.

Sommerfeldt sier det er mye fokus på mat og kropp, men at det ikke er like lett å fange opp alle som har et problematisk forhold til begge deler.

Hun mener slankemedisinene kun fokuserer på tallet på vekten, men at det å gå ned i vekt handler om å ta et totalt ansvar for helsen.

– Jeg tror vi må gå vekk fra tallene. Altså, om den personen som går på en slankemedisin i dag, har tapt vekt, og den holder seg der i noen år, så mener man at det er vellykket.

Hun mener vi må begynne å spørre folk. Hvordan de har det, og hvordan kroppen faktisk oppleves.

– Leger tyr for raskt til slankemedisiner til pasientene, sier Sommerfeldt.

Hun mener behandlere på bruke mer tid sammen med pasienten for å finne ut om problemene er mer sammensatte og om slankesprøytene kan skape nye problemer i stedet for å hjelpe.

Aktivitet fremfor slankesprøyter

Helsedirektør Cathrine M Lofthus sier at de tar erfaringene fra Sommerfeldt på alvor.

– Vi skal jobbe med at dette først og fremst handler om et sunt kosthold og fysisk aktivitet. Og så må vi erkjenne at dette egentlig er et samfunnsproblem. Vi har skapt et samfunn hvor det er vanskelig å ta de gode valgene.

Også fastlegene ser at bruk av medisinen mot vektnedgang kan føre til at enkelte får problemer med å slutte med dem.

Det sier Torgeir Hoff Skavøy som leder Norsk forening for allmennmedisin.

– Per i dag har vi ikke en god metode for å slutte på den medisinen. Så det viktigste er at vi snakker tydelig med pasientene.

Han sier medisinen er et effektiv verktøy for å endre utseende og kroppen raskt. Det kan trigge spiseforstyrrelser, sier han.

– Vi kan ikke utelukke at det kan være fare for det.