- Frykten for KI blant norske ansatte har sunket til 7 %, viser en NHO-undersøkelse.
- Bruken av kunstig intelligens har doblet seg på to år.
Det viser en ny undersøkelse.
– Når kun syv prosent av bedriftene melder om skepsis blant ansatte, har bruken av kunstig intelligens (AI) virkelig løsnet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Undersøkelsen viser følgende utvikling:
- Mer enn dobling av AI-bruk i norske virksomheter siste to år:
2023: 24 prosent.
2025: 55 prosent.
- Motstanden mot bruk av AI har falt dramatisk blant ansatte:
2023: 22 prosent.
2025: 7 prosent.
– Begge statistikkene er gledelige. Vi hadde i 2023 som mål å nå over 50 prosent, så denne doblingen er strålende, sier Almlid.
– Forteller syv prosent at frykten for at AI tar arbeidsplasser er fallende?
– Det er fortsatt for tidlig å si noe om den type virkninger. Men pr. nå ser vi ikke noen slike negative konsekvenser i stort monn. Noen arbeidsplasser vil bli rammet, og en del kan miste jobbene sine, men jeg viser i den sammenhengen til LO, som jeg vil berømme:
– De har aldri fryktet teknologi fordi den bringer oss videre og skaper nye jobber. I tillegg er det slik at seks av ti bedrifter melder at de mangler arbeidskraft, sier NHO-sjefen.
Undersøkelsen viser at en av fem norske virksomheter oppgir at de bruker AI til å utvikle nye produkter og tjenester.
Finans og IKT har kommet lengst, der 42 prosent oppgir at de har brukt AI til å lage nye produkter.
– Vi har ligget litt bak andre land i å bruke AI til å utvikle produkter og tjenester, men nå har det snudd. Funnene fra undersøkelsen viser at Norge kan innta AI-førersetet, sier Almlid foran den årlige årskonferansen til NHO onsdag.
Han sier at det må satses på flere fronter, hvor to er sentrale:
1. Mer AI-kompetanse inn i utdanningen
– Både innen grunnutdanning, studieløp og etter- og videreutdanning. Og det er viktig med forskning, utvikling og innovasjon.
– Hvor mye av den kostnaden skal det offentlige ta?
– AI vil bli en del av all undervisning, opp til doktorgradsnivå, som gjør at vi utvikler forskere som kan utvikle AI, ikke bare bruke.
Han sier at AI også bør inn i skolen til alle elevene.
– Med ett unntak; ved eksamener der elevene/studentene får vise at de har kunnskap, uavhengig av AI.
– AI vil øke forskjellene?
– Ja, mellom folk, mellom bedrifter, land og verdensdeler. En måte å møte det på her i Norge er å sørge for at du har grunnmuren i orden: At barna får det gjennom skolen.
2. Mer kraft og tilstrekkelig datasenterkapasitet.
– Det er nødvendig for å gi Norge konkurransedyktig nasjonal infrastruktur for AI og tungregning, samtidig som industriens behov for konkurransedyktige kraftpriser ivaretas, sier han:
– Vi mangler kraft av to årsaker: Det bygges for lite kraft, og etterspørselen har blitt større.
– Blant annet på grunn av etablering av store internasjonale datasentre?
– Ja, og det trenger vi ut fra et datasikkerhets-perspektiv. Hvis du ender med ikke å få datasentre fordi vi ikke bygger nok kraft, vil det også påvirke det grønne skiftet. Så min melding til politikerne er klokkeklar:
– Bygg mer kraft, vindkraft på land og til sjøs. Det må gires opp.
To punkter til kan du lese mer om her:
Klare rammer
– Unngå regelforvirring: EUs regelverk om kunstig intelligens må innføres samtidig i Norge som i EU. Lag system for veiledning om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til bruken av AI.
Bruk partssamarbeidet
– Legg til rette for god involvering av ansatte – slik vi har tradisjon for i Norge når vi tar i bruk ny teknologi.
Regjeringen har i sin Plan for Norge et mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens neste år.
– De vil overgå private bedrifter?
– Vår undersøkelse måler den aktive bruken, mens 80 prosent er et mål. Men når det er sagt, så er det flott at regjeringen er offensiv på dette feltet – hvor de vil ha tett samarbeid med bedriftene.
– Hva gjør dere for å øke bruken av AI her i huset: Er dere rundt og pisker folk, slik Nicolai Tangen gjør i oljefondet?
– Nei. Vi har fortsatt mye å gå på. Her brukes AI til å effektivisere arbeidsprosessene og til eksempelvis arkivering.
– Du personlig?
– Jeg er i gang. Her om dagen brukte jeg en AI-agent til å drille meg før en Dagsnytt 18-debatt.
– Kraftig ned
Det er Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) som har gjennomført undersøkelsen.
Seniorøkonom Hanne Jordell i SØA sier at det er 3488 arbeidsgiveres vurderinger som er målt.
– Bruken av AI går opp og motstanden går ned, sier hun.
Jordell sier at lite endringsvilje og motstand blant ansatte er eksempler på organisatoriske barrierer som hindrer bruk av AI.
– Undersøkelsen viser at den motstanden har gått kraftig ned.
– Det kan være en svakhet at det er 3488 bedriftslederes vurdering av de ansattes motstand mot AI som er målt, ikke de ansattes egne vurderinger?
– Det er riktig at det i stor grad er bedriftsledernes vurdering. Slik det var i 2023. Vi mener utviklingen i tallene gir et godt bilde av oppfattelsen av og bruken av AI, som blant annet viser dobling i bruk og stor nedgang i skepsisen.

3 days ago
11







.jpg)





English (US)