Ny vurdering: UD burde trolig hatt Rød-Larsens «privatarkiv»

Epstein-saken har blåst nytt liv i en 22 år gammel debatt om et arkiv fra 1993.

Debatten fikk fart etter at forskeren Hilde Henriksen Waage i 2004 avdekket at dokumenter fra ni måneder av Oslo-prosessen, fra januar til september 1993, mangler fra UDs arkiver. Waages funn skapte debatt.

Daværende riksarkivar og UD satte i gang en jakt på de forsvunne dokumentene – og fikk beskjed om at Mona Juul ikke hadde noen, mens Terje Rød-Larsen ikke ville gi sitt arkiv til Norge.

Ekteparet er regnet som arkitektene bak Oslo-avtalen. I dag er de siktet for grov korrupsjon og medvirkning til dette på grunn av sin kontakt med Jeffrey Epstein. Begge nekter straffskyld.

Jan Egeland, som også var involvert i prosessen, leverte fra seg det han hadde, ifølge brev NRK har fått innsyn i.

UD mente at de ikke manglet dokumenter i deres arkiver. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte, via en pressetalsperson, at de ikke savnet dokumenter i saken.

Det er trolig feil, mener Nasjonalarkivet i en fersk redegjørelse NRK har fått tilgang til.

«Vi anser at det kan være store deler av arkivmaterialet som tilhører UD», heter det i redegjørelsen.

– Vi tar denne vurderingen til etterretning, skriver pressetalsperson Mariken Brusgaard Harbitz i UD i en uttalelse til NRK.

I et internt notat fra 2006 skriver daværende riksarkivar John Herstad at alle som jobber med en prosess i et departement, uavhengig av formell status eller rolle, opptrer på vegne av en offentlig institusjon. Dermed er dokumentene som skapes å anse som institusjonen sine.

– Jeg opplever at basert på det vi har funnet, så er vurderingen vår i 2006 og nå veldig lik, sier områdedirektør Kjetil Korslien i Nasjonalarkivet til NRK.

– Hva tenker du om at UD hadde en annen vurdering, og opplyste at de ikke savnet dokumenter i 2006?

– Hvilke vurderinger UD har gjort, det må UD svare på selv.

Feil vurdering

Nasjonalarkivet mener at hele eller deler av Terje Rød-Larsens privatarkiv burde tilhørt UD fordi han jobbet på oppdrag for UD.

«Ut ifra beskrivelsene av de faktiske forhold nedenfor, synes det uansett som at hele eller deler av dokumentasjonen som er skapt, bør være materiale som enten tilhører UD eller Fafo, ikke Rød-Larsen personlig».

«Hvem som har finansiert de ulike deler av prosessen, hvem som har hatt instruksjonsmyndighet, og hvor langt den strekker i de ulike faser, vil være avgjørende for å vurdere arkivmaterialets eierskap og råderett».

UD opplyser til NRK at de betalte tilskudd på 6 millioner kroner i datidens kurs til Fafo, som ble brukt for å finansiere prosessen.

Ifølge Klassekampen, som har fått innsyn i Fafos regnskap fra 1993, ble pengene blant annet brukt til å finansiere deler av «tidsbruken for Terje Rød-Larsen».

I vurderingen har Nasjonalarkivet tatt utgangspunkt i daværende utenriksminister Johan Jørgen Holsts redegjørelse om Oslo-prosessen til Stortinget i 1993.

– Vi er blitt skissert en prosess som gradvis går mer og mer over til å bli en prosess som involverer UD og UD-ansatte direkte. Og at det derfor er sannsynlig at mer og mer av dokumentasjonen som ble skapt underveis i prosessen, burde være i UDs arkiver jo lenger ut i prosessen du kommer, sier Korslien i Nasjonalarkivet.

Nasjonalarkivet har delt inn prosessen i tre faser, og mener særlig at dokumenter fra to av fasene i stor grad burde tilhøre UD:

• I den utredende fasen i januar-mars 1993 skriver Nasjonalarkivet at UD ga Fafo i oppdrag å gjennomføre dialog mellom israelske og palestinske representanter. Siden UD var oppdragsgiver, mener Nasjonalarkivet at arkivet til Rød-Larsen «mest sannsynlig inneholder vesentlig informasjon som burde finnes i UDs arkiver».
• I forhandlingsfasen fra april-august 1993 ble utenriksminister Holst selv involvert. «For Nasjonalarkivet fremstår det som at denne dokumentasjon må inngå som del av UDs arkiv. Det var UD som gjennomførte oppgaven og utenriksministeren var selv en del av forhandlingene. Det er ikke usannsynlig at det kan finnes enkelte private notater, men at disse i stor grad må anses å være notater av en slik art at de skal tilhøre UDs arkiver».

Korslien i Nasjonalarkivet svarer slik på spørsmål om de mener Rød-Larsen ulovlig har oppbevart dokumentene til UD:

– Nasjonalarkivet vurderer det slik at vi må se på dokumentene for å endelig kunne vurdere hvor dokumentene burde vært oppbevart. Hvorvidt enkeltpersoner har holdt offentlige arkiver tilbake fra arkivskaper må vi komme tilbake til etter at vi har sett dokumentene.

Rød-Larsens forsvarer John Christian Elden har følgende kommentar til vurderingen:

– Det er etter min oppfatning åpenbart at Rød Larsen som Fafos mann i prosessen ikke har noen arkivplikt for UD. Den har de selv. Når det er sagt, svarte jeg Nasjonalarkivet dagen etter at jeg mottok deres forespørsel om innsyn i februar i år. Jeg svarte at de uansett vil få alt for å vurdere om de mangler noe i sitt arkiv. Det er derfor vanskelig å se at det kan være et problem. Dokumentene er 33 år gamle.

Ble betalt av UD

Tidlig etter at Epstein-saken ble kjent, varslet flere partier at de mente også «arkivsaken» måtte bli en del av granskingen som Stortinget nå har nedsatt.

Granskingen skal gå helt tilbake til Oslo-prosessen i 1993, varslet kontrollkomiteen tirsdag.

I kjølvannet av debatten om arkivsaken, har Terje Rød-Larsen lovet at han vil gi Nasjonalarkivet tilgang til alt materialet han selv har liggende fra Oslo-prosessen, så snart det er praktisk mulig.

– En endelig vurdering av hvor dokumentene burde vært levert, krever en gjennomgang av de faktiske dokumentene. Derfor er det positivt at Rød-Larsen via sin advokat er åpen for å overføre dokumenter til offentlige arkiver, skriver pressetalsperson Harbitz til NRK.

Hun sier at UD ikke har gjenfunnet noen arkivfaglig vurdering fra 1990- eller 2000-tallet.

– Det er da ikke enkelt å med sikkerhet si mer enn 20–30 år senere hva som var vurderingen. Det har også blitt en økt bevissthet knyttet til arkiv og arkivreglementet de siste årene, og vi har i år også fått en ny arkivlov, skriver Harbitz.

Mener Støre stanset jakten

NRK har i flere omganger stilt statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål om saken. Han var utenriksminister i 2006, og uttalte gjennom en pressetalsperson at UD ikke savnet dokumenter.

Uttalelsene fra Støre til NRK ble oversendt på e-post før NRK fikk tilgang til den juridiske vurderingen. NRK har igjen vært i kontakt med Statsministerens kontor om vurderingen, men ikke fått svar om denne.

Støre skriver gjennom statssekretær Kristoffer Thoner at alle relevante dokumenter bør være i Norges nasjonale arkiver – også Rød-Larsen sine.

– Uttalelsen fra UD fra 2006 er i tråd med dette fordi den sikter til dokumentene som hørte hjemme i UDs eget arkiv. I prosessen frem til signeringen av Oslo-avtalen i september 1993, var Rød-Larsen ikke ansatt i UD, men tilknyttet Fafo. Det ble ansett som mer naturlig at hans arkiver skulle utleveres til Nasjonalarkivet istedenfor til UD. Dokumentene bør være i et offentlig arkiv, og det er positivt at han nå via sin advokat åpner for dette, skriver Støre til NRK.

– Tenker Støre i dag at det var riktig at UD ikke savnet noen dokumenter fra Oslo-prosessen?

– Som sagt, viser nok uttalelsen fra UD fra 2006 til dokumentene som hørte hjemme i UDs eget arkiv. Det er fordi i 2006 ble Nasjonalarkivet og UD enige om at UD skulle søke å sikre eget arkiv, mens Nasjonalarkivet skulle søke å sikre privatarkiv etter Rød-Larsen. Mitt syn i dag om at dokumenter knyttet til Oslo-prosessen bør være i våre nasjonale arkiver, er det samme synet jeg hadde da.