Nye funn om budbransjen: – Stor nød og desperasjon

– Herregud ... 851 kroner.

Det var summen alenemor og drosjesjåfør Anette Andresen (40) i Oslo satt igjen med etter sju timer bak rattet. NRK ble med henne på jobb tidligere i år.

Hun er et eksempel på en «ny» type arbeider: de som jobber selvstendig, og gjerne har en sjef som app. Med en lønn styrt av algoritmer.

Anette Andersen tjener dårlig som drosjesjåfør i Oslo. Hun deler på drosjen, og tar oppdrag gjennom en app.

Foto: Ingrid Bjørndal Farestvedt / NRK

Anette Andersen tjener dårlig som drosjesjåfør i Oslo. Hun deler på drosjen, og tar oppdrag gjennom en app.

Foto: Ingrid Bjørndal Farestvedt / NRK

Hvor mange de er, er det ingen som helt vet.

For mange av dem bytter jobb ofte. En stor andel er innvandrere, med lite nettverk i Norge.

De jobber lange dager, men er likevel noen av de fattigste i samfunnet, viser nye rapporter som lanseres fredag.

Noen av dem jobber for eksempel som matbud.

Kriminelle bakmenn

I sommer slo Oslo-politiet alarm:

Matbud-bransjen er infiltrert av bakmenn. De står bak «import» av sjåfører som kjører svart rundt i Oslos gater. Og okkupasjon av kommunale boliger.

Og blant matbudene finnes noen av de aller fattigste, viser nye tall fra både Fafo og SSB.

– Det er en stor nød og desperasjon hos flere av de vi snakker med, sier forskningsleder Kaja Reegård i Fafo.

Forskningsstiftelsen kommer nå med to rapporter om app-arbeiderne og budbransjen.

Funnene er nedslående, særlig for matbud:

En ny underklasse?

Samtidig har SSB sett på fattigdom blant selvstendig næringsdrivende i Norge.

Deres tall peker i samme retning: noen bransjer skiller seg ut.

Dette er noe av det forskerne ser:

• Nesten halvparten av selvstendig næringsdrivende bud tjener under 220.000 kroner.
• Ser du på både formue og inntekt, er bud og renholdere blant de aller «fattigste». To næringer der mange jobber gjennom «apper».
• Snittinntekten her ligger opp mot 40 prosent under næringsdrivende flest.
• Svært høy andel innvandrere går igjen.
• Mange har lange arbeidsdager, og jobber for flere forskjellige apper for å tjene nok: Wolt, Foodora, litt taxi, og kanskje leverer de pakker på si.

– Kan man si at dette er en slags ny arbeiderklasse, i hvert fall i Norge?

– Jeg vil nesten heller da bruke underklasse. Eller en gruppe mennesker som lever litt parallelt og utenfor det samfunnet de aller fleste av oss kjenner, sier Kaja Reegård.

For de mest sårbare app-arbeiderne, treffer «underklasse» bedre enn arbeiderklasse, mener Fafo-forskeren.

– De er ikke bare nederst i et arbeidsliv, de faller også helt utenfor andre samfunnsarenaer.

Hundepass og IT

Men: app-arbeidere er ikke bare drosjesjåfører, de som kjører ut pakker, matbud eller renholdere.

Det er også hundepassere, barnevakter, IT-konsulenter og besøksvenner for bestemor.

Og stadig flere av oss vil jobbe for «apper» i framtida, tror arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

– Vi må følge nøye med på disse måtene å organisere arbeidet på, sier hun.

– Og så må vi hele tiden være opptatt av at det lovverket vi har, det følges, legger ministeren til.

For: selv om appene kan gi frihet og mulighet til å styre hva man tjener, viser den nye rapporten at det kan ende med det motsatte.

Slik rumenske «Alexandru» opplevde:

Low risk, low reward?

Mange av arbeiderne «lokkes» til plattformselskaper med løfte om frihet til å tjene så mye de vil og styre arbeidstida selv.

I stedet ender de opp med å jobbe nesten døgnet rundt for å tjene nok til å klare seg, ifølge Fafo.

Og særlig to bransjer er «verstinger»:

Bransjer der det er lett å få jobb. Med få krav utover førerkort, ID-sjekk og at du kan engelsk.

– Hvis du har jobba litt som matbud i et annet land, så er det lett å komme til Norge og starte opp som matbud her også, sier Kristin Jesnes.

Hun har tatt doktorgrad om app-basert matlevering. Og er en av forskerne bak den nye rapporten.

Der forteller app-arbeiderne i de mest utsatte bransjene om stadig dårligere inntekt – og verre vilkår – over tid.

Og det har skjedd i de fleste land plattformselskapene har etablert seg i, sier Jesnes:

– Ja, dette er en tendens vi har sett nedover i Europa over lengre tid, sier hun.

Tar utfordringene på alvor

Rapporten viser også at plattformselskapene er bevisst på utfordringene, og tar dem på alvor, understreker Fafo.

Det bekrefter også teknologi-bransjedirektør Sigri Sevaldsen i Virke:

– Vi tar utfordringene i bransjen på største alvor, sier hun.

Sammen med Foodora og Wolt er de nå i gang med å utvikle felles retningslinjer som skal sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold som alle som leverer mat.

– Dette arbeidet pågår intensivt utover høsten.