Nye gruver i Norge må til for å gjøre Vesten uavhengig av Kina

Europa trenger kritisk viktige råstoffer. Norge har dem. Men mineralnæringen ber om hjelp på veien til kommersiell drift.

Fensfeltet i Telemark kan inneholde Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Illustrasjon: Sven Dahlgren

Tilgang på metaller og mineraler er helt avgjørende for utvikling av digital teknologi og verdens grønne omstilling. I dag har Kina nærmest full kontroll over utvinning, foredling og salg av flere av disse råvarene.

Nettopp fordi vi er så avhengig av det som kalles sjeldne jordarter, ser vestlige land på Kinas dominans som en grunnleggende trussel mot sin nasjonale sikkerhet. Mange land ønsker derfor å svekke Kinas posisjon.

Her kan et område ved Ulefoss i Telemark få betydning.

Slik bruker Kina sin monopol-stilling

EU-landene er i dag prisgitt import fra Kina for å kunne lage alt fra elbiler og datamaskiner til å utvikle romfart og militær teknologi.

Sjeldne jordarter kan brukes til mye nyttig. De er blant annet helt nødvendige for å produsere verdens sterkeste magneter, permanentmagneter. Slike brukes blant annet til å konvertere energi og få elbiler og vindmøller til å fungere bedre.

Det gir kineserne store fordeler og mye makt. Og de vet å utnytte den.

Ved nyttår innførte Kina restriksjoner for eksport av teknologi for utvinning og prosessering av sjeldne jordarter og for teknologi for produksjon av permanentmagneter.

Hvordan kan Telmark spille en rolle i dette maktspillet?

Området som kalles Fensfeltet, kan ha Europas største forekomst av disse mineralene og metallene. Feltet inneholder anslagsvis mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordarter (se faktaboks).

2000 tonn metaller i året

Den største kommersielle aktøren knyttet til Fensfeltet er Rare Earths Norway (Ren). Selskapet har et ambisiøst mål i sikte: en årlig produksjon på 2000 tonn metaller til produksjon av permanentmagneter.

– Det er et hårete mål, sier daglig leder for selskapet, Alf Reistad.

Tallet er ikke tilfeldig: 2000 tonn utgjør 10 prosent av EU-landenes behov for disse metallene i 2030. Og det er akkurat hva EU-landene har satt som mål for europeisk produksjon av slike råvarer.

Men det blir ikke billig.

Avhengig av støtte

Risikoen er høy. Ren planlegger en pilotfabrikk til 300 millioner. Full gruvedrift og industrianlegg kan koste 10 milliarder kroner. Det kan etter hvert bety flere hundre arbeidsplasser.

Eierne har forpliktet seg med betydelig egenkapital.

Men selskapet trenger støtte fra staten. På samme måte som andre bransjer får støtte gjennom regjeringens grønne industriløft. Det gjelder blant annet prosjekter rundt havvind, batterier og hydrogen.

Miljøaspektet er viktig. I andre land er åpne dagbrudd vanlige. Det gir store, skjemmende sår i landskapet. I Fensfeltet skal utvinningen skje i en underjordisk, lukket gruve, fullt elektrisk og med bruk av avansert teknologi.

EU-lov snart norsk

EU har definert 34 råvarer som kritisk viktige. 17 er definert som strategisk viktige.

En ny EU-lovEU-lovEU har tre typer EU-lover: Direktiver, forordninger og enkeltvedtak. Dette er en forordning, som gjelder likt for alle EU-land etter at den er vedtatt. er nettopp vedtatt. Den skal sikre økt selvforsyning av slike råvarer. Loven er kjent som CRMACRMACritical Raw Materials Act (Lov om råvarer av kritisk betydning) og trer snart i kraft.

EUs ambisjon er at minst 10 prosent av de mineraler og metaller som unionen er spesielt avhengig av, innen 2030 skal komme fra medlemslandene selv. 25 prosent skal hentes fra resirkulering. Og 40 prosent av råvarene skal foredles i unionen.

EU har definert CRMA som såkalt EØS-relevant. Men først må Norge gjøre sin egen vurdering.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at CRMA er EØS-relevant.

– Når kan vi få det på plass i norsk regelverk?

– Jeg kan ikke si nøyaktig, men det er veldig høyt prioritert, sier Vestre til Aftenposten.

En ny minerallov skal etter planen komme før sommeren 2025.

Et hull i apparatet

Regjeringen fremla sin mineralstrategi i fjor. Det skal gå raskere å etablere ny kommersiell gruvedrift. Og gjennom det såkalte grønne industriløftet har regjeringen pekt på ni områder med store vekstmuligheter.

Men det er ikke bare idyll.

Lederen for Rare Earths Norway opplever at tiltak som det grønne industriløftet ikke treffer mineralnæringens behov.

– Forhåpentlig vil ordningene justeres slik at mineralprosjekter av kritisk betydning omfattes av samme ordninger som andre, sier Reistad.

Næringsminister Vestre erkjenner at det er et hull i virkemiddelapparatet. Men han peker på at regjeringen har økt garantirammen til Eksportfinans med 10 milliarder. Og en ny ordning for grønn industrifinansiering på fem milliarder kroner er rett rundt hjørnet.

Det er penger mineralnæringen kan søke på.