Nye tall: Så mange flere vårdager har det blitt i Norge

8 hours ago 3



Klimaet endrer seg. Varmere, våtere og villere, sier forskerne. Og mindre hvitt. For vinteren blir kortere, viser nye tall fra Meteorologisk institutt.

Våren kommer stadig tidligere.

– Det vi ser er at våren kommer stadig tidligere, og vinteren blir kortere. Det er ikke kalendervåren vi snakker om nå, men den meteorologiske våren. Den definisjonen er litt annerledes, sier klimaforsker Reidun Gangstø.

– Det er snakk om to uker mange plasser rundt i landet. Enkelte steder mer enn det også.

I byene begynner det å bli synlig at vinteren er over:

  • Snø som smelter

    Snøen smelter og gresset titter fram.

    Foto: Stian Haraldsen / NRK
  • Sparkesykler på et torg

    Elsket og hatet. Sparkesyklene er satt ut.

    Foto: Stian Haraldsen / NRK
  • Snø på fortauet

    Mindre snø, og mer grus, på fortauene.

    Foto: Stian Haraldsen / NRK

Tosifret allerede

Flere steder i Norge hadde tosifret antall varmegrader på tirsdag, deriblant Lier som rundet 11 varmegrader.

Meteorologisk institutt sammenlikner 30-årsperioden som brukes som referanseperiode (1991-2020), med 30-årsperioden som var før det.

– Det er litt forskjellig fra sted til sted, men det er jo det generelle bildet. Våren kommer kanskje ikke så mye tidligere der som det er litt kjøligere i landet, mens langs kysten og i Sør-Norge er det gjerne større endringer, sier Gangstø.

Reidun Gangstø

Klimaforsker Reidun Gangstø ser tydelige endringer.

Foto: Vilde Ottersen Jagland

Slik definerer forskerne våren

Definisjonen Meteorologisk institutt bruker for når våren starter, er at gjennomsnittstemperaturen i et døgn må være minst null grader, og stigende framover over tid.

Forskerne har foreløpig ikke tall for årets vinter, annet enn at de konstaterer at det har vært et værskifte i det siste.

– I år har vi hatt en kald vinter som har vart en stund mange steder. Og snøen har ligget, selv om det ikke har vært så mye snø overalt. Men generelt så ser vi at det blir mindre snø, og at det blir varmere tidligere på våren enn det ble før, sier Gangstø.

– Hva vet dere om grunnen til at dette skjer?

– Det er klimaendringene som ligger i bunnen. Det blir stadig varmere globalt, og klimagassutslippene fører til denne oppvarmingen.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Det store bildet: Vinteren blir kortere

    Færre dager med snø og minusgrader.

    Den norske vinteren har allerede blitt kortere.

    Hvor mye mindre snø vi får i fremtiden, kommer an på hvor mye klimagasser vi slipper ut fra fossile drivstoff og andre kilder i årene som kommer.

    Sveip videre for å lese mer.

  • Et skilt med teksten "lite snø"

    Cornelius Poppe / NRK

    Vi mister vinterdager

    I Oslo var det årlig 22 færre vinterdager i perioden 1991-2020, enn det var de 30 årene før.

    Bodø har mistet 48 vinterdager, mens Røros bare har mistet to, ifølge Meteorologisk institutt.

    Flere steder langs kysten, som Kristiansand, Stavanger og Bergen, oppfyller ikke lenger kravene i meteorologenes definisjon av vinterdager.

  • Et kart over Norge som viser hvilke områder som vil miste mest snø frem mot 2100

    Norsk klimaservicesenter / NRK

    Her forsvinner det mest snø

    Jo mørkere farge på kartet, jo større nedgang venter Norsk klimaservicesenter i snømengden innen år 2100.

  • et fjell dekket av snø

    Tore Meek / NRK

    Noen steder kan det bli mer snø

    Klimaendringene er komplekse. Når temperaturene øker, blir det også mer nedbør. Det kan faktisk føre til mer snø noen steder.

    De fleste steder betyr den kombinasjonen mindre snø og mer regn. Men i høyfjellet kan den økte nedbøren fortsatt komme som snø, ifølge Norsk klimaservicesenter.

  • en lang mur med gjerde og folk som går på den

    Halvard Alvik / NTB

    Kan vi gjøre noe med det?

    Vi får ikke tilbake vinteren fra gamledager, men utviklingen kan bremses.

    Jo mer klimagasser verden kutter i årene som kommer, jo mindre oppvarming får vi.

    Det vil også gjøre at temperaturene vil øke mindre, og at vi unngår de verste endringene i nedbørsmønstre.

Tidenes varmeste år

At våren kommer tidligere, er ikke overraskende. Aldri før ble det registrert et så varmt år som 2025.

Landstemperaturen endte 1,5 grader over det som er normalt.

Ender som går mot elva

Det er fortsatt snø igjen i Kongsberg, men det er ikke lenger is på elva, noe endene nok setter pris på.

Foto: Anders Haualand / NRK

– Alle måneder i 2025 var over normalen. Det er første gang vi registrerer det, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Etter en kald start på sommeren flere steder, kom «tidenes» hetebølge i starten av juli. Måneden endte som en av de aller varmeste julimånedene meteorologene har registrert i Norge.

Årlig avvik fra normaltemperatur i Norge sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Gå til NRKs Klimastatus

Publisert 04.03.2026, kl. 13.30

Read Entire Article