Nye varme­rekorder – lavt fokus

Enkelttemperaturer skal ikke tas til inntekt for store klimaendringer. Men en lang rekke varmerekorder over lang tid utgjør et tydelig mønster. Som viser at kloden er i ferd med å varmes opp, på dramatisk vis.

I vår lille del av verden kunne vi på reportasjeplass inn mot helgen melde at denne julemåneden så langt har vært den varmeste desembermåneden på mange år. På Kjevik har starten av måneden vært den varmeste siden 2016, og den syvende varmeste starten på desember siden 1950.

I Oslo ble den varmeste desembernatten noensinne målt natt til mandag. Da ble det aldri kaldere enn 6,9 grader. I oktober ble det satt ny varmerekord på Svalbard, med 10,2 grader. Og for landet som helhet markerte oktober den 18. måneden på rad med varmere gjennomsnittstemperatur enn normalt. Også det er en ny, dyster rekord.

Dette er også en del av et globalt mønster. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) ligger den globale gjennomsnittstemperaturen i år an til å bli en av de høyeste som noen gang er registrert. Trolig havner 2025 like bak den nåværende varmerekorden – som ble målt i 2024.

WMO-sjef Celeste Saulo sa under verdens klimatoppmøte i Brasil at det nå er så godt som umulig å hindre at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader.

Verden – og vi – står med andre ord overfor en dramatisk situasjon. Men dessverre ser det ikke ut til at viljen til å kutte menneskeskapte klimautslipp står i stil med utviklingen i temperaturene. Tvert imot er det klimafornektere og skeptikere som er på offensiven i mange land.

Her hjemme viser undersøkelsen av norske velgere at klimasaken var den som falt mest i betydning fra stortingsvalget i 2021 til valget i 2025. For fire år siden mente 30 prosent av velgerne at klima var viktigste sak. I høst var dette redusert til 13 prosent.

Ansvarlige politikere har nå et stort ansvar. Både for å kutte norske utslipp her hjemme – og for å vise velgerne at knapt noen sak nå er viktigere.