2 hours ago
1
Klokka var 02.00 da den historiske avtalen ble presentert natt til onsdag 3. desember.
I vandrehallen på Stortinget var en rekke medier på plass. Flere journalister kom direkte fra julebord med jobben. For første gang hadde Arbeiderpartiet landet en budsjettenighet med Sp, MDG, SV og Rødt.
Nå har miljøorganisasjonen Zero analysert resultatet.
Konklusjonen er at de innenlandske utslippene av klimagasser i Norge ikke ligger an til å bli kuttet med 55 prosent fra 1990-nivå før i 2039.
Det er en forsinkelse på fire år sammenlignet med status før statsbudsjettet for 2026 falt på plass.
Norge lå da an til å kutte 55 prosent innen 2035.
– Det viser at regjeringen har skrudd ned tempoet. Det går litt saktere, sier daglig leder Stig Schjølset i Zero.
To skritt fram, ett tilbake
De ferske beregningene legges ut på nettstedet Klimakontrollen.no, som Zero står bak sammen med Skift og PwC.
Da Klimakontrollen ble lansert i 2023, ble det anslått at et kutt på 55 prosent ikke ville bli oppnådd før i 2043.
Men det så lysere ut allerede samme høst, etter budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV. Anslaget ble da framskyndet med seks år til 2037. Hovedforklaringen var at budsjettavtalen sikret 10 milliarder kroner til nye klimatiltak.
Høsten 2024 var det nok en runde med budsjettforhandlinger med SV. Da ble anslaget flyttet enda to år fram – til 2035.
Fakta om Klimakontrollen
Klimakontrollen.no er et samarbeid mellom klimaorganisasjonene Zero og Skift og konsulentselskapet PwC.
Formålet med verktøyet er å beregne hvordan Norge ligger an i innsatsen for å nå målet om å kutte de innenlandske utslippene av klimagasser i Norge med 55 prosent fra 1990-nivå.
I regjeringsplattformen fra Hurdal fra 2021 fastslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet at 55-prosentmålet skulle nås innen 2030.
I Klimameldingen 2025, som ble lagt fram i april, gikk regjeringen offisielt vekk fra målet.
Nå går utviklingen altså motsatt vei.
– Utslippskuttene går litt saktere. Politikken virker litt dårligere. Og vi har litt lavere ambisjoner, oppsummerer Schjølset.
Budsjett-smell
De ferske tallene kommer etter at Klima- og miljødepartementet (KLD) selv har beregnet at høsten budsjettavtale svekker klimakuttene.
Resultatet at budsjettforhandlingene var ifølge KLD at utslippene over de neste fem årene blir rundt 700.000 tonn større enn det regjeringen egentlig la opp til. Hoveddelen av dette – om lag 400.000 tonn – skal ifølge budsjettavtalen dekkes inn gjennom nye utslippsreduserende tiltak som regjeringen må legge fram i revidert budsjett i mai.
Også klimaforskningsinstituttet Cicero har konkludert med at budsjettavtalen svekker klimatiltakene.
Hovedforklaringen på smellen er to viktige Sp-seiere.
Senterpartiet fikk for det første gjennomslag for å droppe en foreslått økning i veibruksavgiften og for det andre for å skrote en planlagt ny avgift på mineralgjødsel.
Andre prioriteringer
Schjølset mener for sin del miljøbevegelsen har innkassert viktige seirer i årets budsjettavtale, men at utslippskutt er nedprioritert.
– Det var stopp til gruvedrift på havbunnen. Vi fikk en kommisjon som skal se på omstilling av oljenæringen. MDG fikk nasjonalt reisekort. Alt dette er ting som miljøbevegelsen har vært opptatt av, men det bidrar ikke til å kutte utslipp av klimagasser i Norge, forklarer han.
– Vår vurdering er at miljøbevegelsen har prioritert andre ting enn klimapolitikken i årets budsjettforhandlinger.
Han påpeker samtidig at de oppdaterte beregningene fra Zero også skyldes regjeringens opprinnelige budsjettforslag, der det bremses på flere områder, samtidig som ny kunnskap tilsier at flere eksisterende tiltak ligger an til å få mindre effekt enn regjeringen trodde.
– Og så er det også sånn at det er mange andre ting enn klima som er høyt på den politiske agendaen nå.
Har skrotet målet
Det hører med til historien at regjeringen selv har skrotet klimamålet Zero sikter til.
Målet ble lansert i Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen som ble lagt fram av Arbeiderpartiet og Senterpartiet høsten 2021. Løftet var at hele kuttet på 55 prosent fra 1990-nivå skulle tas hjemme i Norge. Men dette var kun en ambisjon, ikke en formell forpliktelse.
I klimameldingen som ble lagt fram i april, gikk regjeringen offisielt vekk fra målet. Grepet ble begrunnet med at målet var vanskelig å nå – men også at det var forvirrende med flere ulike klimamål.
– Nå har det vært veldig mange mål i klimapolitikken over lengre tid, og jeg tror det bidrar til mindre oversikt, forklarer statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
– Vi mente det omstillingsmålet var med på å gjøre målstrukturen mer komplisert.
Vil kutte mer
Hoem understreker i tillegg at det er vanskelig å beregne effekten av klimatiltak så presist som Zero legger opp til.
– Det er ting som kan endre seg over tid, sier hun.
– Men det viser at vi må klare å forsterke den nasjonale klimapolitikken framover, slik at vi klarer å kutte nok klimagassutslipp til å nå de målene vi har satt oss.
– Hvorfor fører regjeringen en politikk som gjør at det tar enda lengre tid å nå 55 prosent?
– Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk, og vi har flere områder der vi de siste årene har stilt strengere klimakrav, nettopp for å kutte klimagassutslipp. Samtidig vet vi at det er usikre beregninger, der effekten kan bli litt endret hvis man endrer politikken litt. Det viser at vi må fortsette å forsterke klimapolitikken for å klare å kutte nok utslipp til å nå målene, sier Hoem.
– Så dere gjør ikke nok i dag?
– Vi gjør masse. Og så er vi nødt til å hele tida forsterke klimapolitikken, slik at vi klarer å ta igjen utslippsgapet.
English (US)