Nytt teater og museum – fortsatt i overkant stort

GJESTEKOMMENTAR: Det var flere som ble positivt overrasket av at konkurranseforslagene viser et mindre bygningsvolum enn tidligere skisser. Men hva skjuler seg egentlig bak prosjektenes vakre illustrasjoner?

De seks konkurranseforslagene slik forslagsstillerne vil at de skal fremstå i bybildet: Etter Eckhoff, Varde, Fjellspeil, Samspill, Kannikhøyden og Alt henge samen. Ill.: Prosjektene er levert anonyme.

Det er fire tema som er viktige når det skal bygges nytt teater og museum. Det er hvordan byggene er i bybildet, hvordan nybyggene forholder seg til de verneverdige byggene, hvordan løsningene fungerer innvendig og hva slags sted det blir med foreslått utbygging. De fire temaene konkurrerer med hverandre. Før arkitektkonkurransen har diskusjonen handlet om innholdet er for stort til at dette kan bli en god utbygging for byen. De seks forslagene har hensyntatt volumvirkningen, på ulike måter.

Uttelling på sambruk

Arkitekturens visuelle kvaliteter er hvordan byggene oppleves i byen og hvordan nybygg forholder seg til eksisterende bygg. Det er jo ønskelig at nye bygg skal bidra til å gjøre byen vakker og mer sammenhengende. Bevaringen av de historiske byggene stiller krav til at nybyggene fungerer godt sammen. Det betyr ikke nødvendigvis fravær av nye bygningsvolum, men en utforming med respekt for historien. Det er også viktig hva slags bruk de historiske byggene får. Mens museet fortsetter som museum i alle forslagene, får teaterbygget mindre viktighet i bruk i flere av forslagene. Noen river ut dagens innredning, andre bruker salen som kafé, et prosjekt legger inn gulv midt i rommet. Slike løsninger reduserer det meningsfulle i historiefortellingen til bygget.

Det er selvsagt viktig hvordan prosjektene ivaretar museet og teaterets behov innvendig i anlegget. Rommenes funksjonalitet med publikumsflyt og effektive produksjonslinjer er avgjørende. Og det er en ambisjon at denne felles utbyggingen skal gi høy uttelling i form av sambruk. Det er dette som skal gjøre prosjektet unikt og dytte det fram i køen av andre prosjekter som søker støtte.

Utearealene bør også berike byens parkrom. I dag er det jo en park som binder sammen de tre verneverdige byggene. Slike kvaliteter ønskes videreført – og gjerne knyttet sammen med fylkeshusets park. Et godt eksempel på et bygg som kombinerer ikonisk arkitektur med et byrom det er verdt å besøke er Operaen i Oslo – som i tillegg har supre kvaliteter innvendig.

Underjordisk

Byggeoppgaven er på hele 15 000m2 nybygg i tillegg til 5000m2 som skal bevares. Teateret skal fylle omtrent halvparten, museet en tredel og fellesareal utgjør resten. Ingen av forslagene har bygningsvolum over bakken som er så store som mulighetsstudiene viste i forkant, men alle forslag har likevel funnet plass til arealet som etterspørres. Det har de gjort ved å bygge ut under terreng. Alle forslagene sprenger ut det meste av tomten.

To av forslagene har flere hele etasjer under museumsbygget(!), mens tre har tunnel på tvers under eller griper på annet vis inn i terrenget under bygget. Kun ett forslag unngår å bygge under fundamentene til denne historiske bygningen.

Utfordrende fundamentering har vi god erfaring med at kan gå dårlig. Det har vært tema for overskridelser både i rådhuset og fylkeshuset. Noen bør kvalitetssikre dette slik at vi ikke ender opp med at Kannikhøyden blir Kan-Ikke-Hullet. De enorme utgravingene og inngrepene som må til, reiser spørsmålet om vi har så lite plass at vi er nødt til å bygge så komplisert, kostbart og lite miljøvennlig.

Sammenkobling

Det er en styrke at så mange lokale er med i teamene som har laget prosjektene. Likevel er det varierende grad av innlevelse i stedet, og noen løsninger preges av mangel på lokal kunnskap. Det er også ulik tilnærming til hva slags sted dette skal bli gjennom utbyggingen. Alle team sliter med å finne plass til det omfattende arealet. Noen forsøker å la de underjordiske volumene fremstå som et landskap, med naturpregete paviljongbygninger, mens andre har tydeligere bygninger i byens grammatikk.

Alle forslagene får til en god side mot vest og fylkeshusets park. Fasaden til museet er holdt fri og de fleste forslagene har et åpent nybygg som rommer museets hovedinngang og øverste del av foajeen. På museets østside er det flere av prosjektene som forsyner seg grådig av parken. Noen lar det kun være en smal stripe natur igjen. Det som møter byen i mange av forslagene er en flere etasjer høy mur, som oftest med lukket vegg og i tillegg store innhukk for varelevering. Denne siden er mest krevende å få til med en god utforming.

Parkarealet oppe på det underjordiske volumet er også vist med ulike kvaliteter. Noen er utformet som en terrasse uten særlig gode koblinger til byen rundt, mens andre har forsøkt å gi utformingen et naturpreg. Det er heller ikke opplagt enkelt.

Kan det gjennomføres?

Fem av forslagene har to hovedinnganger; en for teateret nede i Kannik og en for museet oppe på nivå med dette. Det er 10 m i høydeforskjell mellom inngangsplanet til dagens teater og gårdsrommet utenfor museet. Denne høyden må overvinnes innvendig i en felles foaje som skal binde sammen de to institusjonene. I flere av forslagene er foajeen et rom som slynger seg over mange etasjer, og det er ikke opplagt hvordan løsningene stimulerer sambruk med synergier. Prosjektets unike kvaliteter svekkes hvis samlokaliseringen mest handler om å bygge på samme, litt for lille tomt.

I tillegg til de fire nevnte temaene innledningsvis, vil prosjektet skjebne avgjøres av et femte og sjette – som henger tett sammen: Om det er teknisk gjennomførbart uten for stor risiko, og hva det vil koste.

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet