Madagaskars president har flyktet landet. Militæroberst forventer å bli tatt i ed som landets nye leder i løpet av de neste dagene.
Jonatan Bjørge
Publisert: 14.10.2025 15:54 | Oppdatert: 15.10.2025 14:08
Kortversjonen
- Madagaskars president Andry Rajoelina står overfor riksrett etter å ha forlatt landet. Militæret har tatt makten.
- Demonstrasjoner utløst av strøm- og vannbrudd fortsetter. FN rapporterer om 22 døde og over hundre skadede.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Siden slutten av september har store og voldelige demonstrasjoner rammet Madagaskar.
Det startet med frustrasjon over hyppige strøm- og vannbrudd, men har utviklet seg til et bredt opprør mot myndighetene. Ifølge FN har sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker ført til 22 døde og over hundre skadede.
I begynnelsen av oktober oppløste president Andry Rajoelina regjeringen som følge av krisen. Demonstrasjonene har fortsatt fordi han selv ikke har gått av.
Lørdag nådde protestene et vendepunkt. Michael Randrianirina og soldater fra den militære elitestyrken Capsat sluttet seg til demonstrasjonene.
Randrianirina kunngjorde tirsdag at væpnede styrker overtar makten på Madagaskar.
Til nyhetsbyrået AP onsdag sier obersten at han «overtar posisjonen som president».
Han forventer å bli tatt i ed for å gjøre tittelen offisiell.
Flyktet til Frankrike
Mandag kveld kunngjorde president Rajoelina at han har gått i skjul på et ukjent sted fordi han frykter for sin egen sikkerhet.
I en videotale på Facebook avviste han kravene om å trekke seg, men oppfordret til dialog «for å finne en vei ut av situasjonen», ifølge The Washington Post.
Det er ikke bekreftet hvor president Rajoelina nå befinner seg. Ifølge CNN skal han ha flyktet landet. Ministre i den gamle regjeringen har ifølge flere medier flyktet til Mauritius.
Videoer skal ha vist en helikopterlanding på Sainte-Marie, en øy utenfor Madagaskars østkyst, etterfulgt av avgangen til et fransk militærfly på vei til den franske øya Réunion, ifølge den franske avisen Le Monde.
Under et toppmøte i Egypt ville ikke Frankrikes president Emmanuel Macron si om de har hjulpet Rajoelina med å flykte. Han poengterte at den konstitusjonelle ordenen på Madagaskar må bevares.
Medlemmene av Madagaskars nasjonalforsamling stemte tirsdag for å stille president Andry Rajoelina for riksrett.
Avstemningen endte med 130 stemmer for og én blank stemme, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Fra DJ til borgermester
Som 20-åring var Andry Rajoelina DJ på klubber og barer. Senere begynte han å promotere andre artister og etablerte en radiokanal.
De politiske ambisjonene ble tydelige da han grunnla TGV-bevegelsen. Oversatt betyr forkortelsen «unge, bestemte madagassere».
Kort tid etter kunngjorde han sitt kandidatur til borgermestervervet i hovedstaden og vant valget i 2007.
Kuppet makten
Madagaskars politiske historie er turbulent. Siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960 har landet vært gjennom flere politiske kriser. I 2009 vokste misnøyen mot daværende president Marc Ravalomanana.
Borgermester Rajoelina samlet titusenvis av demonstranter i gatene med krav om presidentens avgang. Han anklaget presidenten for å misbruke offentlige midler og undergrave demokratiet.
Med støtte fra deler av militæret ledet Rajoelina et maktskifte. Det hele kulminerte i at Rajoelina ba tilhengerne sine om å marsjere mot presidentpalasset. 30 personer mistet livet.
USA fordømte kuppet, men Rajoelina ble innsatt som president.
Kun 35 år gammel ble han den yngste presidenten i Madagaskars historie. På det tidspunktet var han også den yngste regjeringssjefen i verden. Ifølge loven på Madagaskar var han egentlig for ung til å bli president.
Etter sterkt internasjonalt press ble det inngått en avtale i 2013 der hverken Ravalomanana eller Rajoelina kunne stille til valg.
I 2018 vant Rajoelina valget på ærlig vis. Siden har han ledet landet.
Gen Z-protester
Protestene på Madagaskar føyer seg inn i en bølge av demonstrasjoner som har spredt seg verden over. De siste månedene har opprør brutt ut i flere land – blant dem Nepal, Peru, Indonesia og Marokko.
I Nepal førte demonstrasjonene til at statsministeren måtte gå av.
De har fått navnet «Gen Z-demonstrasjonene» og samler seg under et svart piratflagg som har dukket opp under flere av protestene. Flagget stammer fra den japanske tegneserien «One Piece».
Serien uttrykker håpet om frihet, motet til å følge hjerte og viljen til å stå sammen mot maktmisbruk – og har derfor blitt et samlende symbol for Gen Z-protestene.
Selv om protestenes utløsende faktor varierer fra land til land, samler unge seg i gatene verden over mot det de opplever som korrupsjon.
Denne saken ble først publisert tirsdag 13. oktober. Den er oppdatert med nye opplysninger onsdag 14. oktober klokken 13.50.