Økningen i sykefraværet er ikke unik for Norge

Økningen i sykefraværet i Norge står ikke alene, men inngår i en bred europeisk utvikling vi ennå forstår lite av.

Nye tall viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land, og at Norge ikke skiller seg ut, skriver innleggsforfatterne. Foto: Chinnapong, Shutterstock

Det høye sykefraværet i Norge etter pandemien har fått mye oppmerksomhet. Men fortellingen om at økningen i Norges sykefravær er unikt høy stemmer ikke. Nye tall viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land, og at Norge ikke skiller seg ut.

Oppfatningen om at økningen er unik for Norge ser ut til å være basert på arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som blir brukt til å sammenligne nivået på sykefraværet før og etter pandemien.

En viktig kilde til denne oppfatningen er to sammenligninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi mener AKU er blitt brukt på en uhensiktsmessig måte, og at det finnes bedre måter å sammenligne endringer i sykefraværet på.

I analysene av AKU ser SSB på absolutte endringer i nivået på sykefraværet. For eksempel var sykefraværet i Norge 3,6 prosent i 2019 og 4,6 prosent i 2024. Dette utgjør en absolutt økning på 1 prosentpoeng, og en relativ økning på 28 prosent.

På Island økte sykefraværet fra 1,4 prosent til 2,0 prosent i samme periode, en absolutt økning på 0,6 prosentpoeng. Den relative økningen på Island er 43 prosent, klart høyere enn i Norge. Når det er store forskjeller i nivå, har det mye å si om man ser på absolutte eller relative endringer.

I Europa varierer sykefraværet mye, blant annet fordi reglene for hvor lenge man kan være sykmeldt er ulike. I Norge kan man for eksempel motta sykepenger uten å miste jobben i ett år, en sterkere rettighet enn i de fleste andre land. Det bidrar til et høyt nivå på sykefraværet.

Norge er ikke «annerledeslandet»

Ved å se på prosentvis endring blir utviklingen mer sammenlignbar, fordi vi tar høyde for at land har svært ulike sykefraværsnivå. Når vi ser på prosentvise endringer i sykefraværet fra 2019 til 2024 havner Norge ikke på topp, men på sjetteplass blant 23 europeiske land (figur 1).

Island har hatt en enda større økning, og Sverige og Danmark mindre. Spania skiller seg ut med 63 prosent høyere sykefravær i 2024 enn i 2019. Land med svært lavt fravær er utelatt, fordi de ikke er sammenlignbare med Norge.

Vi mener at sykefraværsstatistikk basert på registerdata kan gi et bedre bilde av utviklingen enn AKU. Det fanger opp alt betalt sykefravær i en befolkning. I motsetning er AKU basert på ett spørsmål i en spørreundersøkelse til et utvalg av befolkningen. Videre er AKU konstruert for å måle sysselsetting, ikke sykefravær.

Når vi bruker registerdata til å sammenligne den relative utviklingen fra land hvor det er tilgjengelig, så skiller ikke Norge seg ut (figur 2):

• I Norge økte sykefraværet med 18 prosent fra 2019 til 2023.
• Danmark hadde en lik økning (18 prosent)
• Sverige hadde en noe lavere økning (15 prosent)
• Tyskland hadde en langt større økning (36 prosent)

Både AKU-tall og registertall viser at sykefraværet har økt i mange land i Europa. Samtidig ser vi at AKU-tallene er unøyaktige når en ser på enkeltland.

Ifølge AKU har for eksempel Norges sykefravær økt med 28 prosent fra 2019 til 2024, mens registerstatistikken viser en mindre økning på 19 prosent. Norge har fortsatt et av de høyeste sykefraværsnivåene i Europa, men veksten etter pandemien er ikke unik.

Økt sykefravær diskuteres i mange europeiske land

Økt sykefravær er blitt rapportert om og diskutert i mange europeiske land i 2024 og 2025.

For eksempel fastslo den britiske avisen The Telegraph nylig at sykefraværet øker i hele Europa – og at myndigheter i mange land er bekymret for de økte kostnadene.

The Telegraph fremhever Storbritannias vekst i utgifter til helseytelser og frafall fra arbeidslivet etter pandemien som særskilt stor, og knytter den til psykiske lidelser. Dette minner om den norske debatten. Men i Storbritannia, hvor sykefraværsordninger er mindre sjenerøse enn i Norge, er fokuset på økt sykdom og frafall fra arbeidslivet.

Hva forklarer økningen?

Hva kan forklare at sykefraværet har økt i mange europeiske land? Her vil vi peke på tre forhold som har rammet alle land som følge av pandemien:

1. Siden starten på pandemien har det vært en betydelig økning i sykefravær på grunn av luftveisinfeksjoner. Det skyldes både covid-19 og andre luftveisinfeksjoner.

2. Et betydelig antall arbeidstagere er blitt rammet av long covid, en hemmende og potensielt langvarig lidelse som rammer en betydelig andel av de som er blitt smittet med covid-19. Dette har bidratt til en økning i sykefraværet. Covid-19 er også forbundet med økt risiko for andre kroniske sykdommer, som diabetes og migrene.

3. Nesten halvparten av økningen i det norske sykefraværet etter pandemien kan knyttes til psykiske diagnoser. Årsaken til denne utviklingen er ukjent, og er tema i en kommende Nav-analyse. Sykefravær med psykiske diagnoser har også økt i andre land, hvor man også ser tegn til dårligere psykisk helse under og etter pandemien.

Uavhengig av hva som ligger bak økningen i sykefraværet i Norge, så er den en del av en bredere og lite forstått europeisk trend.

Økningen skyldes trolig faktorer som har rammet mange europeiske land etter pandemien.