Økt koronasmitte: Nye virusvarianter i omløp

Etter en lang periode med uvanlig lave smittetall, er koronaviruset nok en gang i ferd med å gjøre seg gjeldende.

Ifølge FHI er det virusvariantene med navnene NB. 1.8.1 og XFG som nå dominerer i Norge. De er klassifisert som varianter under overvåking av det europeiske smittevernbyrået ECDC siden juni.

Variantene som har fått kallenavnene «Nimbus» og «Stratus», har skapt smittebølger i Asia tidligere i år, og i USA rapporteres det nå om en begynnende sommerbølge.

Begge regnes for å være mer smittsomme enn sine forgjengere.

– Disse variantene er dominerende i Europa for øyeblikket. Vi forventer ikke, og har heller ikke observert, noen endringer i sykdomsalvorlighet knyttet til disse variantene, men overvåker som vanlig situasjonen gjennom sommeren og utover høsten, sier avdelingsdirektør Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet.

– Venter oppblussing til høsten

Hittil har viruset ikke skapt en lignende situasjon her hjemme, men smitten har økt i løpet av de siste månedene. Ifølge ferske tall fra FHI ligger andelen som tester positivt for covid-19 på 6 prosent, etter å ha vært nede på bare 1–2 prosent i lengre tid.

Forekomsten er lavere enn på samme tid i fjor, da en ganske kraftig sommerbølge rammet Norge og store deler av verden.

Når folk er tilbake i jobb, skole og barnehage etter ferien, kan situasjonen bli en annen, frykter smittevernprofessor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi har sett en økning i smitte gjennom sommeren, og det er grunn til å forvente ytterligere oppblussing i høst og vinter. Nye varianter kan være mer smittsomme og delvis unngå eksisterende immunitet, sier Klein.

Smittevernprofessoren kom nylig med skarp kritikk av Folkehelseinstituttets nye vaksineanbefalinger. Fra høsten oppfordres kun de over 75 år til å ta vaksinen.

Klein mener også yngre bør beskytte seg mot koronaviruset.

– Det som avgjør sykdomsbyrden, er hvor godt vi klarer å beskytte de mest sårbare, men også hvor mange yngre som holder immuniteten ved like. Med høyere vaksinedekning, også blant yngre, vil vi kunne begrense smittespredningen og redusere antall alvorlige forløp og langvarige helseplager, mener Klein.

FHI: – God immunitet

FHI mener på sin side at befolkningen har opparbeidet seg god beskyttelse mot viruset.

– De fleste nordmenn har siste årene gjennomgått covid-19 infeksjon og har fortsatt god immunitet fra disse infeksjonene. Det er vanskelig å forutsi hvordan høsten vil arte seg, men vi følger med på utviklingen og rapporterer på våre nettsider om endringer, sier avdelingsdirektør Hauge.

Koronaviruset har vært på defensiven siden sensommeren og tidlig høst i fjor, og for første gang siden pandemien startet unngikk vi en større smittebølge sist vinter.

I løpet av det siste året har faktisk flere blitt syke om sommeren enn i vinterhalvåret.

– At vi har fått en smitteoppblomstring akkurat om sommeren tror jeg er tilfeldig. Det skyldes nok at vår immunitet svekkes over tid, kombinert med at viruset har fått nye egenskaper som gjør det mer smittsomt. Dette viruset har vist en forbløffende evne til å endre seg, sier immunolog Anne Spurkland.