Oljå må utnytte tidsvinduet smart

Tegningen fra 1861 viser en rytter fra «Pony Express» som hilser arbeiderne som arbeider med å få på plass den transnasjonale telegrafen. Foto: Ap

DEBATT: Historien om «Pony Express» minner oss om at hele bransjer kan forsvinne, ikke fordi de ikke innoverer, men fordi verden rundt dem endrer seg raskere enn forventet.

Pony Express ble etablert i 1860 som en dristig, høyhastighets kommunikasjonslinje over nesten 3000 kilometer av amerikansk villmark. Grunnleggerne var erfarne operatører som visste at telegrafen allerede fantes, og de forsto at elektronisk kommunikasjon til slutt ville gjøre hestebåren post foreldet og overflødig. Likevel så de et midlertidig gap i markedet og bygde en virksomhet for å utnytte nettopp dette vinduet. De fortsatte driften helt fram til den transkontinentale telegrafen ble fullført 24. oktober 1861, og de la først ned virksomheten dagen etter, da markedet faktisk forsvant.

Vanskelig å treffe helt rett tidspunkt

Norsk olje- og gassnæring står overfor et lignende spørsmål, men i langt større skala og med betydelig høyere økonomiske konsekvenser. Utfordringen handler ikke om verden vil gå over til andre energiformer; den retningen er klar. Usikkerheten ligger i når markedet for olje og gass vil forsvinne eller bli kraftig redusert. Den teknologiske utviklingen skjer ujevnt, f.eks. innen fornybar energi, elektrifisering, hydrogen, karbonfangst, kjernekraft (både fisjon og fusjon). I motsetningen til alternativet til ‘Pony Express’, er tidspunktet for full gjennomslagskraft vanskelig å forutsi.

Analyser om fremtidig energietterspørsel viser et økende behov for gass fram mot 2050. For olje forventes etterspørsel å stige fram til 2030 før den faller, likevel er anslag for verdensproduksjon i 2050 fortsatt omtrent 82 millioner fat per dag. Det innebærer at det fortsatt vil være et betydelig marked for norsk olje og gass i 2050 og sannsynligvis også etter dette. Man kan selvsagt håpe på en raskere utvikling av karbonfrie energikilder, mer effektiv energieffektivisering og redusert etterspørsel, men kan man basere politiske beslutninger på håp?

Vi må leve med usikkerhet

Dersom Norge trapper ned produksjonen for tidlig, før verdens etterspørsel faktisk faller, risikerer landet å ødelegge verdier, miste arbeidsplasser og overlate markedsandeler til produsenter med svakere klimastandarder. Venter vi for lenge, kan Norge ende opp med «stranded assets» og en arbeidsstyrke som ikke er forberedt på en økonomi etter petroleum. Usikkerhet må vi uansett leve med, men strategien for norsk olje og gass må bygge på fakta, realistiske forutsetninger og en grundig konsekvensanalyse. Denne analysen må omfatte den hele bredden av faktorer knyttet til petroleumsproduksjonen, inkludert klima, økonomi og samfunn.