Olje og fornuft styrer Kinas Iran-politikk

– Krigen skulle aldri ha startet, sa Kinas utenriksminister Wang Yi.

Ordene kom som noen av de aller første da utenriksministeren åpnet sin årlige pressekonferanse under Folkekongressen i Beijing.

Iran har i flere tiår hatt posisjonen som Kina nærmeste allierte i Midtøsten. Det religiøse og undertrykkende styret i Iran og Kinas kommunistparti deler noen ideologiske verdier.

«Satan» og « global bølle»

Iran og Kina er begge imot en global orden dominert av USA. «Satan» som Iran ofte kaller USA, blir av Kina ikke så rent sjelden beskrevet som en «bølle» på verdensscenen.

Men det er et men, og det er bekymringsverdig stort for prestestyret i Iran.

Når krigen først er skjedd fortrekker Kina kanskje litt blankere ark i Teheran?

Gammel kjærlighet ruster ikke. Irans problem er at det Kina føler for Iran er egeninteresse.

Yun Sun som er forsker og direktør ved Stimson senteret i Washington D.C sier Beijing lenge har følt på økende frustrasjon overfor Iran.

I Foreign Affairs skriver Yun Sun at Beijing har blitt desillusjonerte og mistet troen på Iran som en politisk kraft i Midtøsten. Svaret på USAs og Israels første angrep i juni var svakt og avmålt. Teherans vilje til igjen og igjen å fortsette å forhandle har skuffet.

Iran er, sett med kinesiske øyne, ganske enkelt blitt for ettergivne og veike.

Vil ikke gi livsforlengende hjelp

Xi Jinping ser ikke det som er igjen av det gamle regimet i Iran som noen garantist for olje og politisk innflytelse. Derfor kan de ikke regne med avgjørende livsforlengende hjelp fra Kina.

Det er andre saker som er viktigere for Kina og landets øverste leder Xi Jinping:

• Hvordan beholde makt og posisjon i Midtøsten?
• Forholdet til USA

Og til det siste særlig:

• Handelskrigen
• Taiwan

Taiwan er den delen av Kina som kommunistene aldri fikk kontroll over da de vant borgerkrigen i Kina i 1949. Kina forbeholder seg retten til å ta øya med makt om nødvendig.

Men de siste dagene er det et annet stred enn Taiwanstredet som stresser verden.

Stredet som kan kvele Asias oljeleveranser

55 prosent av all råoljen Kina importerer kommer igjennom Hormuzstredet. 13 prosent er fra Iran.

Kina er ikke alene i Asia om å være sårbare for en blokade av stredet. Det gjelder store industrinasjoner som Sør-Korea og Japan som er avhengig av olje og gass som leveres fra Golflandene.

Kampen om olje og gass påvirker styrkeforholdet mellom noen av verdens største økonomier. Det er en test hvor Japan og Sør-Koreas demokratisk valgte ledere måles opp imot et autoritært Kina.

I krisen som har utfoldet seg de siste dagene har LNG-skip med flytende gass skiftet kurs ettersom land i Europa og Asia har kappes om overby hverandre for å sikre leveranser, ifølge Financial Times.

Ikke noe land kjøper mer råolje fra Iran enn Kina. De kjøper over 80 prosent av all Irans olje. Men i antall fat kjøper Kina omtrent like mye fra Saudi-Arabia og Irak.

Alt fraktes gjennom det smale stredet mellom Oman og Iran. På sitt smaleste er stredet mellom tre og fire mil.

En høyst selektiv fordømmelse

Kina har blitt skarpere i ordbruken etter hvert. De fordømte drapet på Irans åndelige og øverste leder Ali Khamenei. Fordømmelsen av selve angrepet på Iran var mer uklar.

Det var først da Iran truet med å stenge Hormuzstredet at Beijing la inn et politisk trykk.

Mot Iran.

Kina ba alle parter i regionen, inkludert Israel, å roe ned og stanse alle angrep. De ba Golflandene sørge for at Hormuzstredet forble åpent. Sannheten er at det kun er Iran som truer med å holde stredet strengt. Beijings beskjed var til Teheran.

Tett bånd til Iran har gitt Kina innflytelse og en politisk rolle i Midtøsten. Det gav dem en rolle i den historiske fredsavtalen mellom erkefiendene Iran og Saudi-Arabia. Avtalen ble underskrevet i Beijing i 2023.

Ironien sett fra Iran er at avtalen gav Kina flere ben å stå på i Midtøsten. Et langsiktig diplomatiske arbeid kombinert med Kinas økende økonomiske tyngde i verden har gjort Kina mer politisk interessant for Saudi-Arabia, Qatar og De arabiske emirater.

Ikke USA som kjøper oljen

I en kaotisk verden hvor USA har vinglet i sin tilnærming under Biden og Trump ser disse oljerike og ganske autoritære landene seg tjent med å kunne si:

På campuser til kinesiske universitet møter du i dag mange utvekslingsstudenter fra De arabiske emirater. I Dubai og Abu Dhabi finner du filialer av den kinesiske kaffebarkjeden Luckin.

Kinesiske elbilprodusenter går helhjertet inn og forsøker å overbevise forbrukere i petroleumsstatene at dyre sportsbiler ikke må gå på bensin. I seg selv et bevis på kinesisk optimisme som investeres i arabere med god betalingsevne.

Dette former også Beijing svar på krisen. Akkurat nå følger de først og frem med på hva som skjer. Nærmest som observatører.

Ikke så ille om nye tar over

Til tross for hva de sier høyt, ser neppe Beijing lenger et regimeskifte i Teheran som et verst mulig scenario. Vel vitende om at ingen politiske aktører verken i eksil eller inne i Iran er uskyldsrene.

Når bildet er klart vil Kina forsøke å komme i inngrep med de som skal fortsette å styre Iran.

I forkant av angrepet fra USA og Israel har Kina hjulpet Irans etterretning med satellitt og overvåkningsteknologi. Iran har skiftet fra amerikanske GPS og til kinesiske Beidou.

Ifølge det spesialiserte tidsskriftet Defence Industry har Kina også sent et avansert spionskip til farvannet utenfor Iran.

Sjansen for at Kina fortsetter og forsterker hjelpen militært og økonomisk øker jo lengre restene av regimet holder ut.

I mellomtiden følger kinesiske militære ledere interessert på hvordan deres overvåkningsteknologi klarer seg opp imot USAs mest avanserte våpensystemer.

Uansett hvem som styrer Iran vil Kinas måle være å sikre egne oljeleveranser fra Iran og hele Golfen. Dernest vil de bruke investeringer Kina har gjort i infrastruktur i Iran, og løfter om nye investeringer til å beholde sin politiske innflytelse.

Kina ser det trolig som sannsynlig at USAs innflytelse i Iran vil øke når krigen stilner. Det gjør det enda viktigere å styrke sin posisjon i Irans rike arabiske naboland.

Handler Trumps angrep også om Kina?

I likhet med USAs angrep på Venezuela i januar, er ikke det øverste lederskapet i Beijing helt fjerne for at angrepet på Iran også handler om å avskjære Kina.

Altså å sikre kontroll over globale olje og energi-ressurser. Venezuela var før Trump gav ordren om å fjerne president Maduro Kinas nærmeste allierte i Latin-Amerika. De hadde en stor gjeld til Kina. En gjeld de betalte i olje. Iran handler for Kina derfor om USA, og den strategiske rivaliseringen mellom verdens to mektigste land.

Kina sender derfor helt klare signaler om at de ikke vil la USAs angrep på Iran komme i veien for Trumps planlagte besøk til Beijing om noen få uker.

I sin kritikk av angrepet på Iran nevner aldri Kina president Trump ved navn. I stedet sa Wang Yi at han så positivt på utsiktene for møtet. At forholdet mellom Kina og USA vil utvikle seg positivt under president Trumps og president Xis veiledning.

Ny selvtillit

Kina er full av selvtillit etter ett år med intensivert handel- og tollkrig. De stod opp imot Trump. De svarte med på Trumps toll med toll.

De brukte sitt grep om sjeldne jordmetaller til å presse Trump til en våpenhvile. Metaller hvor Kina har nær monopol på mineraler vestlige selskap trenger til å lage alt fra avanserte våpensystemer til mobiltelefoner.

Kina har klarte å selge seg som de forutsigbare i en verden hvor Trump lager kaos. De vil ikke la krigen i Iran ta fra dem denne forhandlingsposisjonen.

Iran er ikke større enn de to sakene som trolig opptar Xi Jinping aller mest:

• Den langsiktige kampen for å bryte USAs globale dominans.
• Gjenforeningen med Taiwan.

Kina vil søke en mer langsiktig fred i handelskrigen. De vil bruke den tiden de da vinner på å få mest mulig ut av å handle med Vesten og USA.

Samtidig vil de jobbe for å skjerme sine forsyningskjeder fra USA. De sikter mot å bli selvforsynte innen alt fra mat og energi til avansert teknologi.

Kina vil bruke det de ser som sin styrkede posisjon til å presse USA i spørsmålet om Taiwan.

Kina høyner

Kina har allerede sagt at om et rekordstort våpensalg til Taiwan blir stanset eller ikke vil bestemme hvor vellykket Trumps besøk vil være.

Våpensalget ble nylig godkjent av den amerikanske kongressen.

Sist Xi og Trump snakket sammen var på telefon i februar. Da tok Xi opp våpensalget direkte med Trump. I seg selv sjeldent. Ennå sjeldnere er at det blir kommunisert ut så tydelig som Beijing valgte å gjøre.

Spillet er høynet til å handle om spørsmålene som Xi Jinping tror vil definere hans rolle i historien.

Da blir en regimeendring eller justering i Iran mindre viktig.