Oljeleting på Jærkysten rokker ved hele meningen av vern!

DEBATT: Oljeleting på Jærkysten rokker ved hele meningen av vern.

Åpner Norge for oljeleting langs Jærkysten, settes også et internasjonalt ansvar på prøve, skriver innsenderne. Foto: Geir Sveen

Det er som vi ikke har forstått alvoret. At det er selve livsgrunnlaget vårt vi gambler med. Hvordan kan vi kalle oss en havnasjon og samtidig ødelegge det havet vi er så avhengig av? Vi skriver dette for et av Norges få marine verneområder, fra Jæren Coast Hope Spot, en del av det globale nettverket Mission Blue til marinbiologen Sylvia Earle. Målet med Hope Spot er å beskytte havområder med stor betydning for livet i havet.

Rogalandsnaturen er under enormt press, som et av de mest nedbygde fylkene i Norge. Etter utallige svømmetak og dykk langs kysten og i fjordene, leser vi med vantro at Sokkeldirektoratet åpner for oljeleting nettopp her.

Plutselig ble Jærkysten konkurranseutsatt, men det er jo håpets sted! Her er også et av Norges få marine verneområder, nettopp for å beskytte det sårbare livet her. Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av sine havområder innen 2030. Vi ligger svært dårlig an, spesielt når vern overkjøres og ikke respekteres. Oljeleting setter hele hensikten med vernet på spill. Et vern er juridisk, ikke symbolsk, uansett økonomiske interesser. Det skal ikke gis dispensasjon som undergraver vern og natur; Forskriften for verneområdet sier klart at det ikke skal gjøres mekaniske inngrep på sjøbunnen som boring, sprengning, legging av rør og kabler. Disse inngrepene er jo selve grunnlaget for oljevirksomhet.

Lungene til planeten

I 2018 fikk Jærkysten den internasjonale anerkjennelsen som Hope Spot -område. Anerkjennelsen som et Håpets sted, forteller at Jærkysten er et av havets «blå hjerter» som er viktig å bevare for at resten av havet skal klare seg. Jærkysten ligger samtidig midt i smørøyet for Norges oljevirksomhet. Anerkjennelsen er et kraftig signal om at det er det er nettopp det marine livet selv, og ikke oljen under havbunnen som er avgjørende for fremtiden vår. Åpner Norge for oljeleting her, settes også et internasjonalt ansvar på prøve.

Med sine grunne havområder og bølger, trives tareskogene svært godt langs Jærkysten. Norge har blant verdens største forekomster av tareskog og har derfor et ekstra ansvar for å ta vare på dem. I løpet av de siste 50 årene har 30 prosent av tareskogene våre i Norge forsvunnet. Hele 60 prosent av tareskogene er borte på verdensbasis. De forsvinner raskere enn regnskogene. Tareskogene er superhelter. De gir mat og skjulested til utallige arter. På en enkel tareplante kan det bo opptil 100 000 enkeltindivider. Skogene i havet er langt «flinkere» enn våre skoger på land til å lagre karbon og utgjør en stor rolle for klimaet på kloden. Sammen med andre alger i havet, står de for mesteparten av oksygenproduksjonen og de fleste pust vi tar. En utlysning så tett opp mot kysten vår som denne, kan få katastrofale følger for det marine liv, strendene og for alt livet rundt dem. Jærkysten er et av Norges viktigste matfat for fugl og «hovedflyplassen» både før og etter fugletrekkene.

Skyhøyt spill i dypet

En politiker har ansvar også for liv under overflaten, sa Silvia Earle på Orrestranda, da hun mottok en internasjonal miljøvernpris her i 2017. Samtidig, i både Repparfjorden og Førdefjorden, er vi i ferd med å fylle levende fjorder med giftig slam. Dette er til tross for at Lagmannsretten fastslo at dumping av gruveavfall i en av Norges mest artsrike fjorder er forbudt. Norge er nå sammen med Papa New Guinea et av få land igjen i verden som tillater sjødeponi.

For et par uker siden, kom nyheten om at verdens korallrev går dukken. Oppvarmingen av havet har nådd et vippepunkt. Vi er et land som forskere ved bl.a. CICERO beskriver som politically climate-denying i praksis, fordi oljeekspansjonen strider mot egne klimamål. Vi har ennå ikke satt en sluttdato for oljevirksomheten, som nettopp bidrar til oppvarming av havet.

Norge står i bresjen også for å utvinne havbunnsmineraler. Vi er dermed i fare for å ødelegge store deler av dyphavet som vi enda ikke har utforsket eller fullt ut vet betydningen av. I jakten på mineraler, plukker vi trolig opp byggesteinene for livet i havet.

Burde ikke politikk og lederskap hegne om livet under overflaten som sikrer vår fremtid?

Hva skulle vi gjort uten havet?

Nye olje og gassfelt truer våre grunnleggende menneskerettigheter, slo nylig EUs dom fast. For å tillate nye oljefelt, plikter staten å utrede konsekvensene av økte klimaendringer. Vi får opp mer olje enn verden tåler. Naomi Oreskes, professor ved Harvard, minner oss om at Norge med verdens største velferds- og oljefond, har en enorm mulighet til å finansiere en overgang og gjøre det riktige. Hvis ikke, sier hun, vil det være en enorm kollaps i moral. Vi vil gå inn i historien som nasjonen som sviktet havet og fremtiden. Akkurat nå er håpets sted budsjettforhandlingene og det ansvaret politikerne tar for å stå opp for havet.

I 2018 fikk Jærkysten den internasjonale anerkjennelsen som Hope Spot område. Jærkysten er altså et av havets «blå hjerter» som er viktig å bevare for at resten av havet skal klare seg! Jærkysten ligger samtidig midt i smørøyet for Norges oljevirksomhet. Anerkjennelsen er et kraftig signal om at det er det er nettopp det marine livet selv, og ikke oljen under havbunnen som er avgjørende for fremtiden vår. Åpner Norge for oljeleting her, settes også et internasjonalt ansvar på prøve.