Omstridt håndballpresident (81) gjenvalgt: – Fortjener mer

Hassan Moustafa (81) har styrt internasjonal håndball i 25 år – og vil ikke gi seg med det.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Hassan Moustafa fremstår som en presidenttype med en lederstil der svært mye makt samles rundt én person over lang tid, skriver Stanis Elsborg fra organisasjonen Play the GamePlay the GameDansk organisasjon som skriver om og undersøker idrettspolitikk. i en e-post til VG.

Denne helgen sto 81 år gamle Moustafa igjen på valg. Den mektige presidenten til det internasjonale håndballforbundet har sittet ved roret i 25 år.

Av totalt 176 stemmer endte Hassan Moustafa opp med 129 av dem, og ble dermed gjenvalgt som president.

– La meg uttrykke min dypeste takknemlighet til kollegaene mine og til de som stemte på meg. Tusen takk til dere alle, og jeg lover at jeg vil jobbe dag og natt for å promotere sporten vår i alle verdenshjørner, sa Moustafa etter valgseieren.

For første gang siden 2009 hadde han utfordrere, attpåtil trehan utfordrere, attpåtil treDe tre motkandidatene er Franc Bobinac (Slovenia), Gerd Butzeck (Tyskland) og Tjark de Lange (Nederland). . Moustafa vant valget overlegent, da Franc Bobinac med 24 stemmer endte som nummer to.

Gerd Butzeck endte med 20 stemmer, mens Tjark de Lange endte med tre.

Håndballpresident Randi Gustad varslet på forhånd at Norge ikke stemmer på den sittende presidenten.

President i Norges Håndballforbund Randi Gustad. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Alle er enige i at det må et skifte til, alle er enige i at håndballen fortjener mer. Jeg har ikke møtt noen, selv om de skal stemme på Moustafa, som ikke deler mitt overordnede syn på håndball, sa den tyske kandidaten Gerd Butzeck til Politiken før valget.

Så, hvorfor betyr det noe hvem som styrer internasjonal håndball?

– Han har vært dyktig til å bygge og vedlikeholde lojalitet i organisasjonen, blant annet gjennom medlemsutvidelse, utviklingsmidler og kontroll over sentrale utnevnelser. Nettopp dette gjør imidlertid systemet både personavhengig og lukket, skriver Elsborg.

Antall medlemsland i IHF har økt voldsomtAntall medlemsland i IHF har økt voldsomtFra 137 til 211 nasjoner. i Moustafas regjeringstid.

Play the Game mener at dette har gjort presidentvalgene nærmest symbolske.

Det er fordi mange av disse landene har lite til ingen håndballaktivitet, men likevel har en stemme som vektlegges like tungt som de største nasjonene.

Disse forbundene får også utviklingsmidler, en pengestøtte for å utvikle sin håndballaktivitet.

På denne måten har Moustafa etablert en stabil og forutsigbar stemmebase, skriver Elsborg.

– Demokrati handler selvfølgelig ikke bare om stemmegivning, men også om maktbalanse, ytringsrom og reell mulighet for endring. På disse punktene fremstår IHF i dag som svært sårbart, skriver dansken.

I klartekst mener han at håndballens øverste leder ikke er en spesielt demokratisk leder.

Moustafa er blitt en kontroversiell president i internasjonal idrett.

Sist helg var han ikke til stede i finalehelgen av kvinnenes håndball-VM.

Det har ført til spekulasjoner i miljøet om 81-åringens helsetilstand.

En lekket e-post fra den tidligere franske håndballtoppen Blaise Millon, omtalt av GoHandball, stiller akkurat dette spørsmålet.

IHF sier offisielt at presidenten blant annet måtte jobbe med «30 uløste visumsøknader» i forkant av helgens kongress.

– Det var uheldig å miste VM, men kongressen er også veldig viktig, sier IHFs kommunikasjonssjef Adrian Costeiu i en uttalelse til VG.

– Jeg forsikrer deg om at han er ved god helse og ser frem til å ønske delegatene velkommen til kongressen i Kairo.

IHF-kongressen avholdes i disse dager i Kairo, Moustafas hjemby.

Den var i utgangspunktet planlagt til november, nå avholdes den rett før jul.

Håndballpresident Randi Gustad leder den norske delegasjonen. Hun ber VG spørre IHF om hvorfor den ble flyttet.

– Det er mange av nasjonene som nå skal inn i en høytid med et litt annet fokus.

IHF selv sier at logistiske utfordringer gjorde at kongressen måtte flyttes til siste helg før jul.

Men så. Hvilke reelle muligheter er det for endring i denne organisasjonen?

Svært små, skriver Elsborg.

– Historien fra andre idretter viser at reformer sjelden skjer frivillig i systemer med sterkt konsentrert makt. De skjer når legitimiteten utfordres, og når kostnaden ved å fortsette som før blir høyere enn kostnaden ved å endre seg.