Ønsker vi å bygge ned kollektivtilbudet?

Ruter i Oslo og Akershus anslår at driftskostnadene vil øke med ca. 3 milliarder kroner, skriver Olov Grøtting. Foto: Stein Bjørge

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en planlagt nedbygging av kollektivtilbudet i Norge.

729 millioner reiser med buss, båt og bane. Aldri har flere reist kollektivt i Norge enn i 2024. Med unntak av pandemien har utviklingen i kollektivtrafikken gått kun én vei de siste 20 årene, og det er oppover.

Dette skyldes mange forhold, men aller viktigst er at vi har hatt mange fremsynte politikere både i fylkeskommunene og på Stortinget som over tid har vært villige til å satse på kollektivtrafikken. Det er viktig, siden to av tre kroner til det fylkeskommunale kollektivtilbudet kommer fra offentlige tilskudd.

Nå står denne positive utviklingen i fare. Kollektivtrafikken har opplevd en dramatisk kostnadsvekst de siste årene. Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Kollektivtrafikkforeningen dokumentert en realvekst i kostnadene for bussdrift i Norge med hele 25 prosent fra 2019 og 2024. Som viktigste forklaring trekker forskerne frem kraftig prisvekst på innsatsfaktorer som energi, renter og valuta, som over tid har vært langt høyere enn veksten i statlige overføringer.

Denne kostnadsveksten kommer for alvor inn i offentlige budsjetter i forbindelse med fornyelse av kontrakter. En kartlegging som KS har gjort blant kontrakter som er fornyet i 2025, viser en gjennomsnittlig kostnadsvekst på hele 30 prosent for å videreføre det eksisterende tilbudet. Det sier seg selv at dette er kostnader fylkeskommunene ikke er i stand til å håndtere på egen hånd.

Konsekvensene av kostnadsveksten er store og omfattende rutekutt som rammer de reisende. Hvilke fylker som rammes i hvilken rekkefølge, avhenger i stor grad av tidspunktet for fornyelse av busskontraktene. Her er noen eksempler:

• Østfold og Nordland har kuttet rutetilbudet med 10 prosent.
• Rogaland har besluttet kutt på minst 10,5 prosent i 2026.
• I Vestfold foreslår fylkesdirektøren 20 prosent rutekutt i 2026 og 2027.
• I Innlandet er 76 prosent av ruteproduksjonen lovpålagt skoleskyss. De må nå fornye flere busskontrakter blant annet i Mjøsbyen og venter kraftig økte kostnader. Selv om man hypotetisk skulle legge ned all øvrig kollektivtrafikk i Innlandet, ville det likevel ikke være nok til å dekke inn den ventede kostnadsveksten på skoleskyss.
• I Agder legger de nå grunnlaget for ny busskontrakt for Kristiansand fra 2028. Hvis AKT må dekke inn kostnadsvekst på 30 prosent som i andre fylker, vil det bety for eksempel å kutte en av tre bussavganger i Kristiansand-området.
• I Trøndelag legges nå grunnlaget for fornyet kontrakt fra 2029. Med samme kostnadsvekst som i andre fylker, mangler de en milliard i året. AtB utreder nå blant annet å nedskalere til sommerferieruter hele året, som betyr at ca. en av tre avganger forsvinner.
• I Telemark er det lagt opp til rutekutt på hele 10 prosent i anbudet for ny kontrakt i Grenland fra 2027.
• Ruter i Oslo og Akershus anslår at driftskostnadene vil øke med ca. 3 milliarder kroner fra 2025 til 2035, som utgjør ca. 20 prosent kostnadsvekst, på grunn av økte kostnader med dagens produksjon, fremtidig fornyelse av kontrakter og økte driftskostnader for utvidet tilbud på trikk og T-bane.

Situasjonen er svært alvorlig. I regjeringens forslag til statsbudsjett kom det i realiteten ingen ekstra midler til å håndtere situasjonen. Regjeringen skriver heller ikke ett eneste ord om den kraftige kostnadsutviklingen som nå truer med å ødelegge for den positive utviklingen i kollektivtrafikken.

Det er overraskende når vi ser på hvor lønnsom kollektivtransport er for samfunnet og innbyggerne og det store bidraget vi gir til sysselsetting over hele landet.

Utredninger viser at ved å nå nullvekstmålet kan samfunnet spares for 13,5 milliarder kroner hvert år på grunn av mindre behov for infrastruktur. Satsing på kollektivtrafikk trekkes systematisk frem av Miljødirektoratet som et av de mest effektive klimatiltakene i Norge. Tall fra Storbritannia viser at 1 pund brukt på buss gir en økonomisk avkastning på 4,5 pund gjennom større arbeidsmarkedsregioner og mindre kø. Totalt jobber om lag 18.000 mennesker i kollektivtrafikken i Norge, og vi er en sentral del av sivil transportberedskap.

Kollektivtrafikkforeningen anslår et merbehov på om lag 1 milliard kroner i økt statlig finansiering i 2026 for å opprettholde dagens kollektivtilbud. Kollektivaktørene jobber hardt med å effektivisere og standardisere tjenesteproduksjonen for å få flere reiser ut av de samme midlene. Vi har også gitt politikerne flere forslag som kan styrke og effektivisere kollektivtrafikken, men vi kommer ikke utenom behov for økte statlige overføringer.

Økte bevilgninger bør rettes inn for å utvikle et mer effektivt og fremtidsrettet kollektivtilbud, ikke bare verne om tilbudet slik det er i dag. Målet må være at enda flere særlig i tettbygde strøk skal kunne reise sammen i fremtiden. Det vil spare samfunnet og den enkelte innbygger for store kostnader med bruk av privatbil.

I stedet for en planlagt og systematisk nedbygging av ruter og avganger, håper vi på bred oppslutning om å satse på videre utvikling, forbedring og vekst av kollektivtilbudet i Norge.