Ooooo, vi vandrar saaaaman!

KOMMENTAR: Dag Mossige (Ap) er nå i praksis ordfører i Stavanger og leder for tuttifruttifuttihuttischmutti-flertallet. Den seieren ville jeg feiret med måte.

Dag Mossige (Ap) og Leif Arne Moi Nilsen (Frp) går nå samme vei. Foto: Fredrik Refvem

Da den første kruttrøyken i Konserthuset hadde lagt seg på mandag, var det klart for en matbit og litt underholdning. En liten oppgradering av blodsukkeret var helt nødvendig etter fullbyrdelsen av den ulovlige kjærligheten mellom sosialistene og Frp. Underholdningen derimot, virket kanskje noe overflødig etter at Arnardo sine var ferdige med budsjettbehandlingen.

Den nokså krevende oppgaven med å underholde de stridende partene hadde Parkinsonkoret tatt på seg. Det gikk helt fint med Bjørn Eidsvågs «Shalala», som egentlig var en passende kommentar.

Livet e’kje akkurat et ball

men det e nå verdt ein liden trall

Men da koret (som gjorde en ypperlig innsats) gikk løs på Odd Børretzens «Noen ganger er det ålreit», da ble det rett og slett for mye, konteksten tatt i betraktning.

Noen ganger er det helt all right

In the morning

Hvem er egentlig ordfører?

Nå er det in the morning, og vi må prøve å forstå det som skjedde da Frp hoppet fra høyresiden til venstresiden. Er det helt all right? Hvilke konsekvenser får det?

Dag Mossige (Ap) er i praksis fungerende ordfører i Stavanger. Han har makta. Den forrektige ordføreren, Tormod Losnedal (H), må danse pent etter hans pipe. Det samme må varaordfører Henrik Halleland (KrF). De to er skikkelige folk. Oppgaven kommer de til å utføre uten lyst og iver, men på en pragmatisk måte. For å få dette til å fungere, in the morning, må Mossige og Losnedal jobbe godt sammen. Akkurat det finner de to ut av.

Kommunen kommer til å fortsette å kommunere, også in the morning. Likevel er dette en dårlig måte å styre en by på. Nå skal altså byens øverste leder sette over telefonen til Dag Mossige i Ap når noe knirker, når det mangler penger eller når store ting skal bestemmes. Mossige må ta den telefonen, in the morning, men hvem er egentlig på hans lag? Han har i realiteten ikke noe lojalt flertall i ryggen. Dette bråarrangerte ekteskapet mellom de rød-grønne og Frp er tross alt tuftet på en felles fiende, mild forakt for hinanden og nå felles økonomi.

Det må jo gå godt.

Frp gonna Frp

Frp har stemt på det røde budsjettet i protest. Deres lojalitet ligger på ingen måte på venstresiden. Omkampene startet allerede under korets første «In the morning». Frp vil nemlig ha – hold deg fast – Frp-politikk! De vil for eksempel ikke ha eiendomsskatten de nå har stemt for, og kommer til å bruke alle triks i boka for å prøve å fjerne den. De vil slanke kommunen, kutte i kultur, effektivisere, frislippe og helst ha inn private der det er mulig.

De rød-grønne vil stort sett det motsatte.

Igjen: To ting kan være sant samtidig. Det er kaotisk og uoversiktlig, og dette går helt fint. Barnehagen åpner in the morning. Sykehjemmet mangler fremdeles folk in the morning. Stavanger har et budsjett laget av de rød-grønne, støttet av de knallblåe. Der ligger de lange linjene. Her er et par eksempler:

• Eiendomsskatten blir innført til gammelt nivå.
• En god del kutt og innsparinger i kommunen blir droppet.
• Fleksibelt barnehageopptak blir fjernet.
• Barnehagene blir åpne hele sommeren.
• Byarkitekten blir værende.
• Det blir, etter alle solemerker, ikke jordkabler på strekningene Madla til Krossberg (grensen til Randaberg) og over Rennesøy og Finnøy.
• Kulturkuttene blir ikke noe av.

Frp får nå ironiske hyllester fra sosialister, arkitekter og miljøvernere, og juling av jordkabelentusiastene. Kulturfolket trykker partiet hånlig til sine bryster. Det er i sannhet en forvirrende tid å vinne et slag på, som Dag Mossige vitterlig gjorde. Han fikk viljen sin, hurra!, men feiringen har en bismak. Frp er tross alt den bestevennen han aldri ønsket seg. Nå sitter Ap og Frp med ansvaret for det hele, inkludert eventuell sjau.

Og sjau blir det.

Hva nå?

I Stavanger-politikken får vi, tror jeg, en endeløs rekke med små og store slag. Vi får ta et kvarter om gangen. Om et år skal det igjen forhandles om budsjett. Da skal vi på nytt inn i denne politiske tørketrommelen. Utfallet? Tja, en reprise av i år? Vi kan få et samarbeid mellom Ap og Høyre. En utilsiktet effekt at dette Frp-stuntet kan være at Losnedal og Mossige begynner å nynne «Forbuden frukt», veksle fornuftsromantiske blikk og snakke voldsomt godt sammen. Leif Johan Sevland (H) styrte Stavanger sammen med Arbeiderpartiet i åtte år uten at byen gikk under.

Men her er en annen plan: Kan de rød-grønne trekke Venstre over? Da har de plutselig flertall uten Frp, og en hest å satse på også ved neste valg. Hmm.

Ja, forresten. Dagen derpå kan man ikke unngå å lure på hva Senterpartiet nå tenker. De byttet side i fjor, for å redde de borgerlige. Birger Hetland, senterpartisolisten i bystyret, sitter nå bondefanget på Høyre-Torpet mens de andre koser seg på Farmen. Den manøveren ser nå helt komisk ut. Hvis de hadde blitt værende på rød-grønn side, hadde de hatt flertall uten Frp. Tidligere Høyre-ordfører Sissel Knutsen Hegdal har jo signert hos de rød-grønne.

Forvirra? You and me both.

Ingenting av dette er helt all right. Det er uryddig, kaotisk og ikke noe noen kan leve med i lengden. Når selv ikke politiske nørder forstår helt hva dette surret innebærer, er det mest synd på velgerne, som nå er like forvirra som en nysluppen fjert i en kurvstol. Særlig tenner vi et lys for de rundt 6500 i Stavanger som ga sin stemme til Frp og fikk politikken til Rødt, Ap, SV, INp og MDG.

2026 blir et helsikes år, og noen av oss har lært at vi aldri igjen skal undervurdere den emosjonelle komponenten i politikken og hva den kan føre til av spetakkel.

Vi får se, in the morning.