Oppgjøret: NHO-topp sier klart nei til LO-krav

1 hour ago 3

Harald Solberg skal lede lønnsforhandlingene mot LO og går hardt ut mot et sentralt krav om forskuttering av sykelønn.
Solberg mener reallønnsvekst er mulig, men ikke på nivå med tidligere år.

Solbergs motpart, leder Christian Justnes i Fellesforbundet (LO), har fortalt om deres hovedkrav, hvor sentrale krav er reell reallønnsvekst og at arbeidsgiver skal forskuttere sykelønnenforskuttere sykelønnenEtter de 16 dagene overtar NAV behandlingen av sykepengene og Fellesforbundet har opplevd mange syke sliter i kontakten med NAV og at det kan ta veldig lang tid å få sykelønnen. Fellesforbundet ønsker at arbeidsgiverne skal forskuttere (forhåndsbetale) sykelønnen til dem som blir syke mer enn 16 dager, eksempelvis kreftsyke, og få pengene tilbakebetalt av NAV når de har behandlet søknaden fra de som er syke. Målet til LO er at alvorlig syke skal slippe den belastningen. når du blir syk utover de 16 dagene som arbeidsgiver betaler.

– Vi vil legge inn som et krav i årets oppgjør at arbeidsgiverne skal forskuttere denne sykelønnen og få pengene refundert fra Nav i ettertid, sa Justnes til VG nylig.

Nå svarer Solberg – med et klart nei.

– Gitt den usikkerheten vi ser i verdensøkonomien er ikke tiden inne for å pålegge bedriftene nye forpliktelser som er det offentliges ansvar. Sykepenger utover arbeidsgivers ansvar for de første 16 dagene av en sykmelding, er en offentlig velferdsordning, sier Solberg, leder i Norsk Industri, NHOs største forening.

Solberg sier at Justnes’ påstand om at en forhåndsbetaling av sykepenger ikke gir arbeidsgiver ekstra kostnader, er feil.

– Det har en likviditetsmessig kostnad å forskuttere. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader på forskutteringen.

– Justnes viser til at det er en stor belastning for folk som blir alvorlig syke, som på toppen av sykdommen må jobbe med Nav-møllen for å få sykepenger og at det kan ta månedsvis å få dem?

– Det er en felles bekymring vi deler med Fellesforbundet. Å sikre en raskere refusjon gjennom Nav jobber vi gjerne sammen med Fellesforbundet om.

Litt mer her:

Solberg viser til at de har en likebehandlingsordning om dette i industrien i dag.

– Det er en likebehandling blant funksjonærer og operatører.

– Årsaken til at LO fremmer dette kravet er at de ser at likebehandlingen mange steder blir undergravd ved at arbeidsgivere fjerner ordning og at det dermed er likebehandling?

– Vi deler ikke det bildet. Det foreligger ingen urettferdighet å rette opp. Det er et klart nei fra oss, i utgangspunktet.

Han sier at det er en dimensjon til i spørsmålet om at bedriftene skal ta belastningen det er å forskuttere ansattes sykelønn.

– Det må tenkes nøye gjennom om det er smart å legge nye forpliktelser i det å ha en tariffavtale.

– Fordi bedrifter som vurderer å si ja til å inngå tariffavtale, vil kunne kvie seg fordi å gjøre det?

– Ja, det kan gjøre det mindre attraktivt å inngå tariffavtale.

For de fleste arbeidstakere, som ikke er syke, er det de kan forvente å få i lønnstillegg, trolig vel så viktig som hjelp med å få rettmessig lønn når de er syke.

Norsk Industri og Fellesforbundet leder på vegne av NHO og LO tradisjonelt an i lønnsoppgjørene gjennom det såkalte frontfaget.frontfaget.Frontfag er bedrifter i industrien som konkurrerer med bedrifter i utlandet. Det de har råd til å gi i økt lønn, som ikke er så høye at de taper i konkurransen med utenlandske konkurrenter, legger rammene for resten av oppgjørene i Norge senere i vår. Hvis lønningene blir for høye, så kan det bidra til at de ikke får solgt varene sine i utlandet. Som igjen kan føre til permitteringer og oppsigelser. Det er verken LO eller NHO tjent med.

Sier ja til reallønnsvekst

Fredag er en viktig dag for lønnsforhandlingene som begynner i mars:

Da legger Det tekniske beregningsutvalget (TBU) Det tekniske beregningsutvalget (TBU) Eksperter, LO, NHO og andre parter i arbeidslivet sitter i utvalget – og det de blir enige om av hvilke tall som skal legges til grunn for oppgjøret, det er bibelen alle er enige om og må forholde seg til i de forestående forhandlingene. Det har tidvis vist seg å være skivebom, fordi det ofte skjer mye senere i året, som endrer prisene: TBU anslo prisveksten til 4,1 i 2024, mens den endre på 3,1. Det ga et bra oppgjør for arbeidstagerne i Norge.frem sin foreløpige rapport.

TBUs anslag for hvor mye de tror prisveksten blir i år, er ofte det avgjørende tallet.

I år har SSBs anslag vært at prisveksten blir 2,5 prosent og lønnsveksten 3,8 prosent.
Norges Bank mener prisveksten blir på 2,4 prosent og at lønnsøkningene ender på 4,2 prosent:

Får de rett, betyr det at du står foran en veldig god reallønnsvekst, altså at lønningene vil stige betydelig mer enn prisene.

Men de siste pristallene tyder på at prisveksten kan bli høyere.

– Vi skal ha reell reallønnsvekst. Det betyr at landets arbeidstakere skal ha mer igjen ved utgangen av året enn ved inngangen, altså mer lønnsøkning enn prisøkningene, sa Fellesforbund-leder Christian Justnes til VG nylig.

Motparten, Solberg, er villig til å gi reallønnsvekst.

– Jeg tror det er mulig å komme frem til en fornuftig reallønnsvekst, men reell reallønnsvekst er et begrep jeg ikke forholder meg til. Vi kan ikke i år få den samme store reallønnsveksten vi har sett de siste årene.

Her er viktige oppgjørsdatoer fremover:

17. februar skal LOs representantskap vedta oppgjørsformen og endelige krav til oppgjøret, som i hovedsak pleier å være det Fellesforbundet legger til grunn.

5. mars vedtar NHOs representantskap sin forhandlingsposisjon.

23. mars starter Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO årets lønnsoppgjør, med såkalte frontfagsforhandlinger, som i stor grad vil legge rammene for oppgjørene som senere kommer i stat og kommune og andre oppgjør.

26. mars går fristen for å bli enige i forhandlingene.

7. april starter meglingen hvis partene ikke blir enige 26. mars.

11. april klokken 2400 går meglingsfristen ut. Ved konflikt blir det streik fra 12. april.

Oppgjørene i stat, kommune og andre sektorer, følger på utover våren.

Reallønnsveksten ble i 2024 på over to prosent og er foreløpig anslått til litt under to prosent i fjor.

– Unio har signalisert at de vil ha minst 4,5 prosent lønnsøkning for å bli fornøyd?

– Det er et nivå som ikke fremstår som realistisk, sier Solberg.

Mens Justnes sier at folk i år vil merke at de får bedre råd, maner Solberg til forsiktig lønnsoptimisme.

– Verden rundt oss er preget av stor usikkerhet for den konkurranseutsatte industrien. Vi skal sikre både en rettferdig lønnsvekst og at vi ikke forhandler bort arbeidsplasser.

Han viser til at arbeidstagerne har fått gode reallønnsøkninger de to siste oppgjørene.

– Og når prisveksten ser ut til å bite seg fast, blir det ekstra krevende i år.

Litt mer lønnsdrakamp her:

Det er en statistikk som heter lønnskostnadsandelen i Norges industribedrifter: hvor mye de ansatte stikker av med og hvor mye eierne får av verdiskapningen.

Eiernes andel har økt fra over 20 prosent til opp mot 30 prosent de siste årene.

– Unio har regnet ut at det utgjør rundt 60.000 kroner for en industriarbeider, som de mener at eierne har stukket av med?

– Den ligger på rundt 26 prosent nå og er ikke noe urimelig balanse mellom andelen til arbeidsgiverne og arbeidstakerne, sier Solberg.

– Unio har regnet ut at det utgjør rundt 60.000 kroner for en industriarbeider, som de mener eierne har stukket av med?

– Det er en forståelse av premisser jeg ikke deler i det hele tatt. Det eierne får, skal gå til å utvikle bedriften videre, invester og videreutvikle trygge arbeidsplasser. Ingen stikker av med de pengene.

Solberg sier det er grunn til å markere årets oppgjør.

– Vårens oppgjør er det 60. med frontfagsmodell i Norge; forløperen av en utredning fra Aukrust-utvalget i 1966. Det har vært en suksess, hvor den konkurranseutsatte industrien har gått foran i oppgjørene og satt rammene for oppgjørene i alle disse årene.

Read Entire Article