Oppvask i Sametinget: Direktøren vil si opp leder etter grunnlovsbrudd

8 hours ago 4



Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Sametinget garanterte for lån på nesten 13 millioner kroner for det samiske senteret Várdobáiki AS.

Med en slik lånegaranti brøt også Sametinget Grunnloven. Årsaken er at det bare er Stortinget som kan gi slike garantier.

Nå vil sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhren si opp en av sine egne ledere som var involvert i saken.

For halvannen uke siden sendte hun et varsel om oppsigelse til lederen.

Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén

Sametingsdirektør Inger-Marit Eira-Åhren har varslet om egen ansatt.

Foto: Sametinget

Etter det NRK får opplyst er hovedgrunnen til oppsigelsessaken, en hemmeligstemplet granskingsrapport av lånegaranti-saken.

Fredag må lederen forklare seg til et utvalg. På møtet avgjøres det om lederen skal sparkes.

Utvalget består av politikere fra Sametinget og representanter fra fagorganisasjonene.

– Jeg har ingen kommentar, skriver lederens advokat i en SMS til NRK.

Heller ikke sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) vil kommentere saken.

– Det er Sametingets direktør som svarer på personalrelaterte saker.

NRK har ikke fått sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhren i tale torsdag kveld.

Grundig gjennomgang

15. mars i år gikk alarmen i Karasjok etter at Kommunal- og distriktsdepartementet ringte Sametinget.

– Departementet har fått opplysninger om at Sametinget har gitt ulovlig lånegaranti til Várdobáiki, var beskjeden.

Like etter begynte Sametinget en grundig gjennomgang av saken.

– Vi var på grensen

Sametingets egen gjennomgang viser at departementets tydelige svar om at de ikke bør gi noen lånegarantier i 2018, ikke ble lagt fram for politikerne.

På Sametinget var det også faglig uenighet om tinget kunne stille lånegarantier.

En administrativ leder informerte daværende sametingsdirektør Rune Fjellheim om at Sametinget ikke hadde anledning til det.

Fjellheim bekrefter at han visste at lånegarantien han underskrev var på «grensen til lovlighet».

– I begynnelsen godtok ikke banken garanti fra Sametinget, sier Fjellheim til NRK.

en mann som står i et rom

Daværende sametingsdirektør Rune Fjellheim. Han gikk av som direktør i 2020.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Likevel valgte Sametinget å gi en garanti knyttet til driftstilskudd til Várdobáiki AS, gjeldende så lenge Sametinget eksisterer.

– Sametinget er en konstruksjon som ikke helt har funnet sin plass, sier Fjellheim om hvorfor de valgte å gjøre det.

Han sier at dette ikke ble gjort i hemmelighet og viser til rapporteringer i årsmeldinger fra 2017 til 2019, der det fremgår hva garantiene gikk ut på.

– Om det er noen som skal bli straffet, så er det meg

Fjellheim reagerer på at en leder som lojalt har fulgt opp Sametingsrådets og direktørens beslutning, nå åtte år etterpå, skal bli straffet.

Spesielt dersom dette ligger til grunn for varselet om oppsigelse fra direktøren.

– Det er for meg uforståelig.

En person i tradisjonell bekledning holder en mikrofon med NRK-logo. I bakgrunnen er flere mennesker samlet i et rom med bord og stoler. Noen personer arbeider ved datamaskiner, mens andre samtaler. Omgivelsene tyder på en konferanse eller et møte. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Rune Fjellheim er i dag kommunedirektør i Karasjok kommune.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Fjellheim understreker at han ikke har oversikt over hva som har skjedd i tiden etter at han gikk av som direktør, men tar det hele og fulle ansvaret for lånegaranti-saken.

– Om det er noen som skal bli straffet, så er det meg. Det var jeg som var ansvarlig.

Innrømmer brudd på loven

Codex Advokat Oslo AS fikk i mai oppdraget med å gjennomføre en ekstern gransking.

Granskingsrapporten inngår i grunnlaget for møtet mellom Sametingets utvalg og lederen fredag.

NRK kjenner ikke til innholdet i rapporten.

en opplyst bro om natten

Sametinget ligger i Karasjok og ble åpnet i 1989.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Sametingets egen gjennomgang av saken viser at en rekke forhold gikk galt.

– Den overordnede vurderingen i saken er at det er flere kritikkverdige forhold med vesentlige mangler i flere ledd. Gjennomgangen viser at det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil med hensyn til saksbehandling, utredning, dokumentasjon og begrunnelse, heter det i et notat.

Riksrevisjonen har i sin kritikk av den ulovlige lånegarantien også vist til Sametingets egen vurdering:

Det forekommer brudd på både lovverk, økonomiregelverk og interne rutiner. Gjennomgangen tilsier at det har vært lite effektiv økonomistyring av tilskuddsforvaltningen i saken, samt manglende internkontroll på Sametinget.

Publisert 18.12.2025, kl. 22.46 Oppdatert 18.12.2025, kl. 23.01

Read Entire Article