Ørjan trener ute i kulden: – Hvis man er litt sur på kona går tankene til et annet sted

Løping og trening står øverst på manges liste over nyttårsforsetter.

Men lite dagslys, minusgrader og glatte veier gjør at mange kvier seg for å trene ute.

– Det viktigste er nok å ikke gå for hardt ut. Ta det litt rolig og gradvis i starten.

Det sier løpeentusiast Ørjan Eilertsen (54), som NRK møter i 8 kuldegrader i Bodø.

For han føles en løpetur ekstra friskt og godt når det er kaldt ute.

– Det gir en spesiell frihetsfølelse å være ute på denne tida av året. Det er litt mørkt, men samtidig går det mot lysere tider.

Eilertsen startet med løping for ti år siden, og ble raskt bitt av basillen.

Han avviser at han er en adrenalinjunkie, men liker å sette seg noen hårete mål.

– Da kan det bli litt adrenalin. Det viktigste er å ha det gøy på veien til å nå målene sine.

Dessuten er løping og fysisk aktivitet bra for den mentale helsa.

– Hvis man er litt sur på kona eller sjefen, går tankene til et annet sted. Bare å være ute kan gjøre at man kommer tilbake og føler seg litt bedre.

Dette bør du vite om å løpe utendørs i kulda:

1. Ull er gull

Ørjan har på ull når han løper:

• En varm tights, varme hansker og noe over ørene.
• Gjerne litt tykkere sokker enn man vanligvis bruker.
• Husk joggesko med godt feste. Det kan gjerne være en terrengsko. Det finnes også brodder for løping, samt sko med pigger i sålen.
• Ikke glem hals/buff.

For mye klær kan straffe seg, ifølge Eilertsen.

– Man blir fort varm. Begynner du å svette, kan du fort bli kald. Det er en balanse.

2. Jo kaldere, jo større belastning for lungene

Hva skjer egentlig med kroppen når vi er aktive i kulda?

Frida Austmo Wågan, stipendiat ved Nord universitet, forklarer at det først og fremst er luftveiene som får kjenne det.

En god ide kan være å ta oppvarmingen innedørs, for å sikre at du er god og varm før du går ut.

– Det er en større belastning for luftveiene fordi lufta som går ned i lungene ikke rekker å bli like godt varmet opp og fuktet. Den er litt tørrere og kaldere.

Det er særlig intensiteten som avgjør hvor krevende økta blir for kroppen.

– Så lenge det ikke er kaldere enn 15 minusgrader, er det som regel forsvarlig å trene uten store konsekvenser, mener Wågan.

Når det er veldig kaldt, bruker kroppen mer jobb på å håndtere lufta som pustes inn. Dette kan merkes fysisk etterpå.

– Jo kaldere lufta er, jo større blir belastningen. Det kan føre til at muskulaturen i lungene strammer seg mer, og at man trenger å restituere luftveiene mer etter det de har vært utsatt for, sier hun.

Astmatikere og mennesker med dårlig sirkulasjon i armer og bein, lungesykdommer eller kols må være mer forsiktig i vinterkulda, ifølge NHI.

3. Vurder intensiteten

Selv om mange opplever vinterlufta som frisk, anbefaler Wågan å justere treningen når gradestokken kryper nedover.

Særlig dersom du hadde planlagt en hardøkt.

– En enkel tommelfingerregel er å roe litt ned når det er skikkelig kaldt. Velg heller moderat fart enn korte, veldig harde drag.

Hun foreslår å bytte ut de hardeste intervallene med lengre drag i et roligere tempo.

I tillegg bør du ha ei god oppvarming med gradvis økning i intensitet.

Wågan påpeker at vinterføre gjør at mange løper litt annerledes enn ellers.

– Underlaget gjør at man bruker muskulaturen annerledes. Man er ofte mer forsiktig fordi det kan være glatt. Derfor kan godt skotøy være en fordel, og at man holder farten rolig eller moderat, sånn at man ikke skader seg.

4. Øker energiforbruket

En fordel med å trene ute når det er kaldt er at det øker energiforbruket.

Det er en fordel, ifølge stipendiat GlennTrane ved Nord univeristet.

– Sammenliknet med å trene inne får du et litt høyere energiforbruk. Du forbrenner mer, og for noen er jo det et mål med treningen.