«Osman» er en av rekordmange som fikk ungdomsstraff i fjor: – Jeg har fått en ny sjanse

– Jeg har fått en ny sjanse til å være en del av samfunnet uten kriminalitet, sier Osman.

En høflig gutt i slutten av tenårene, med milde øyne sitter i en stol i Konfliktrådets lokaler i Oslo.

Han forteller at han liker å spille fotball. Være ute med venner.

I fjor sommer ble han dømt for vold og skadeverk.

Han fikk fem måneders ungdomsstraff.

I starten var han skeptisk.

– Da jeg fikk straffen, ble jeg veldig irritert.

I tiden som fulgte ble han møtt med krav, grenser og oppfølging.

Målet er at oppfølging i stedet for fengsel, skal hindre at ungdom blir vanekriminelle.

Vold og ran og trusler er typiske eksempler på kriminalitet som kan føre til ungdomsstraff.

Kraftig økning

Det siste året har bruken av denne straffeformen skutt i været.

Når barn mellom 15 og 18 år får ungdomsstraff, har Konfliktrådet ansvaret for å følge dem opp.

I fjor mottok Konfliktrådet 218 slike saker.

Det er mer enn en dobling fra året før.

Direktør Christine Wilberg tror det er flere årsaker til den store økningen.

– Det skyldes blant annet lovendringer og at politiet har fått økte ressurser.

– Og så er det også sånn at det å sette barn i fengsel, skal være siste utvei. Man skal ha prøvd andre ting, som ungdomsstraff først.

Motivasjon er viktig

For at en ungdom skal kunne dømmes til ungdomsstraff, må de være egnet til å gjennomføre en straff i frihet.

Og være i stand til å motta den hjelpen og det opplegget Konfliktrådet bygger rundt dem.

– Det kan dreie seg om alt fra å ha et meningsfullt dagtilbud som jobb eller skole, til å få hjelp til andre utfordringer som for eksempel rus, sier Wilberg.

Det kan også være behov for kontrolltiltak. For eksempel rustesting eller at man ikke kan oppholde seg visse steder.

Og motivasjon er en viktig faktor, understreker hun.

Det er Osman helt enig i.

– Du må ønske det selv. Du må gi dem tillit. Du må prøve å stole på de tiltakene du får av kommunen og staten. Gi dem en sjanse.

– Hvis man selv ikke vil ha den hjelpen, er det veldig vanskelig å få det til å gå, sier Osman.

Gutten har jevnlige møter med Konfliktrådet, barnevernet og utekontakten.

Og én gang i uken snakker han med Friomsorgen.

– Rammer inn ungdommen

Vibeke Hagen er ungdomskoordinator hos Konfliktrådet i Oslo.

Hennes oppgave er å kartlegge hva hver enkelt ungdom trenger. Skreddersy straffen for dem. Følge opp teamet rundt ungdommen.

Alt dette gjør Konfliktrådet for å ramme inn ungdommen, forteller Hagen.

– Målet er å gi ungdommen trygge og forutsigbare rammer. Sånn at de kan jobbe mot et liv uten kriminalitet og rus eventuelt.

Som oftest blir også ungdommene fulgt opp av en politikontakt.

– Det er med tanke på å forebygge nye lovbrudd, men også for å reflektere rundt de lovbruddene som allerede er begått. Og om nettverk og miljø.

Et av grunnvilkårene i en ungdomsstraff er at det ikke begås nye straffbare forhold.

– Politiet gjør jevnlige søk på ungdommens navn i systemene sine, og melder fra til meg og oppfølgingsteamet dersom ungdommer omtales i politiets systemer.

Åtte av ti fullfører

I 2025 fullførte snaut åtte av ti ungdommer den ungdomsstraffen og ungdomsoppfølgingen de var idømt.

Men i to av ti tilfeller lot det seg ikke gjøre. For eksempel fordi de begikk ny kriminalitet eller ikke klarte å følge rammene som er satt.

– Du må faktisk stå på litt og yte litt selv. Har du ikke den endringsviljen og motivasjonen, så blir det en ganske tung straffegjennomføring, ungdomskoordinator Vibeke Hagen.

Undersøkelser viser også at rundt halvparten av dem som gjennomfører ungdomsstraff og ungdomsoppfølging begår ny kriminalitet i løpet av ett til tre år etterpå.

– Men da må man også ha med seg at det ofte er til mindre alvorlig kriminalitet, og at veien ut av kriminalitet er en endringsprosess som tar tid, sier Wilberg.

Håp for fremtiden

I flere måneder har Osman fått tett oppfølging fra ulike deler av hjelpeapparatet.

Han forteller at ungdomsstraffen har hatt betydning for livet hans.

– Jeg føler at den var en av de største grunnene til at det skjedde masse endringer i livet mitt på en positiv måte.

Osman sier at han har lært av feilene han har gjort.

– Nå fokuserer jeg veldig mye på skole. Og så henger jeg med riktige folk.

I dag leter han etter en deltidsjobb ved siden av skolen. Han vil spare penger til billappen.

– Jeg håper jeg består videregående, at jeg får fagbrev, og at jeg blir bilmekaniker.

Hva er din drøm?

– Jeg drømmer om å leve et rolig, fint liv. Gifte meg, få barn og sånt, etter hvert og drive mitt eget bilverksted.

Først skal han fullføre ungdomsstraffen. Det er kun et par uker igjen.

– Jeg er litt lei meg for at den slutter. For jeg føler jeg har fått god hjelp. Og jeg er takknemlig for det.