Over 200 dødsfall i Spania kan knyttes til hetebølgen
10 hours ago
1
Den siste uken har flere varmerekorder blitt slått i Spania, Storbritannia og Frankrike. De to sistnevnte har nå slått varmerekorder for juni-måned.
I Spania kan 212 dødsfall knyttes til den ekstreme varmen, det viser estimater fra det offentlige instituttet Momo, ifølge nyhetsbyrået AFP.
En arbeider kjøler seg ned i Madrid 22. juni 2026
Foto: OSCAR DEL POZO / AFP,NTB
Momo er et overvåkningssystem som daglig samler inn dødsstatistikk i Spania og sammenligner den med nivåene som kan forventes basert på historiske data. Temperatur og varme er med i beregningene.
Denne uken har Spania slått varmerekorder sammenlignet med tall som spores tilbake til 1950.
Funnet død i bil i Frankrike
Over 100 millioner mennesker bor i et område som påvirkes av hetebølgen i Europa og Frankrike melder å ha hatt sin varmeste natt noensinne fra onsdag til torsdag.
Foto: Christophe Ena / AP,NTB
I en forstand i Paris ble en treåring funnet død i en bil, det melder AFP som siterer en kilde i politiet.
På Mandag ble to barn på to og fire år funnet døde i en bil i Sør-Frankrike, og det ble antatt at hetebølgen var årsak til dødsfallene.
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.