På naturens nåde

– Vi kjørte jo ski til langt uti april. Det gjør vi ikke lenger, forteller Thore Lae (72).

På toppen av Varingskollen alpinsenter i Nittedal nyter Oslo-mannen den varme påskesolen. For ham er anlegget tre mil hjemmefra en kjærkommen mulighet til å stå på ski uten å måtte reise langt.

Men gjennom årene har han merket en tydelig endring:

Snøen kryper stadig lenger opp i høyden.

– Det er kortere sesong, det er ikke tvil om det. Det er litt skummelt for fremtiden, erkjenner Lae.

En ny normal for påskesnøen

På Østlandet har mange anlegg i lavlandet måttet kaste inn håndkleet før årets påske. Og ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er dette starten på en ny normal.

I en analyse slår de fast at grensen for stabile skiforhold vil flytte seg betydelig oppover i terrenget.

Mot slutten av århundret, må man opp til rundt 850 meter over havet i Sør-Norge og Midt-Norge for å finne samme sannsynlighet for skiføre i påsken som man i dag har på 500 meter.

Større usikkerhet

Inne på Toppstua på Varingskollen sitter Inge Manfred Bjørlin og datteren Ada Mille Bjørlin (6) med vafler og brus.

For familien fra Rotnes er det lokale anlegget viktig i vintersesongen.

– Vi har hatt gode forhold, egentlig. Det var jo bare det at snøen kom litt sent, sier Inge Manfred.

Likevel er han bekymret for årene som kommer. Familien har hytte i Øvre Telemark, og selv der merker de usikkerheten.

– Vi er mer utrygge på om det blir snø til påske nå enn vi var før. Jeg skulle gjerne hatt litt lengre sesong.

Avhengige av kunstsnø

Selv om mange koser seg i bakken, tar færre turen når våren melder seg.

– Med en gang det er bart i hagene, så kommer raka fram, og da glemmer man skiene litt, sier Lasse Krogstad, leder for drift og gjesteopplevelser i Varingskollen alpinsenter.

For de som drifter bakkene, har vinteren vært utfordrende. Krogstad beskriver en «jojo-sesong» preget av ustabil kulde.

Anlegget åpnet i november, men måtte stenge i tre uker i desember på grunn av regn og plussgrader.

Alpinanlegget har måttet legge kunstsnø i to fulle runder, noe som har krevd store mengder strøm og vann.

– Du må ha den såla av kunstsnø. Det er den det tærer på gjennom sesongen når det er dårlig vær, forklarer Krogstad, som sier den er avgjørende for at anlegget kan holde åpent i påsken.

For å produsere snø effektivt, kreves det en kombinasjon av stabil kulde og riktig timing.

– Vi har et kortere vindu på å lage snø, det er vår største utfordring med dagens klima, sier Morten Akersveen, teknisk ansvarlig i Varingskollen.

Han forklarer at de må jobbe best mulig fra start for å sikre sesongen.

Men til tross for utfordringene, frykter han ikke for fremtiden:

– Kunstsnøen vi lager tåler mye, slår han fast.

– Ikke noe nytt

På Ingierkollen slalåmsenter i Kolbotn står heisene stille i påsken.

Anlegget, som har fostret stjerner som Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt, ligger vestvendt.

– Når været snur, så smelter det fort, sier leder Ludvig Daae (63).

Varingskollen ligger derimot nordvendt, og er mindre utsatt for sola.

Daae har drevet anlegget i 45 år og tar dramatikken med ro. Han minner om at Ingierkollen bygde Europas første snøanlegg allerede i 1965 – nettopp fordi Meteorologisk institutt slo fast at det var umulig å drive skianlegg her uten kunstsnø.

– Det har aldri vært stabilt vintervær i Kolbotn så lenge jeg har drevet. Det var akkurat like vanskelig for 40 år siden.

Daae legger til:

– Ingen av anleggene rundt Oslo kunne drevet uten kunstsnø.

Nyter det som er igjen

Nederst i bakken i Varingskollen har en storfamilie samlet seg.

Alexander (5) suser ned barnebakken alene, mens de voksne følger med fra sidelinja.

Ettåringen Hedvig har også fått ski på beina.

– Det er veldig bra her, sammenlignet med nede på veien. Der er det jo ikke snø, ler familiefar Martin Gabrandt Olsen.

For familien er ikke fremtidens klimarapporter det viktigste akkurat nå.

Så lenge det er snø i bakken – kunstig eller ikke – er de fornøyde.

– Jeg er ikke bekymra, sier Martin.