På tide å slette Facebook

Nylig varslet Meta – selskapet bak blant annet Facebook og Instagram – at de gjenopptar det kontroversielle programmet som trener kunstig intelligens på alt du har delt offentlig på plattformene deres.

Da de prøvde dette for ett år siden, møtte det massive protester – med god grunn.

At Meta skal ta seg til rette med alt du har delt fordi du ikke protesterer bra nok, var, og er fortsatt totalt uakseptabelt. Men hvis vi virkelig ønsker å protestere, holder det ikke å kun bruke skjemaene deres og stå imot med de begrensede midlene de selv velger om de vil gi oss eller ei.

Det er på tide at vi sletter Facebook. For godt. Å protestere er ikke nok. Mange velger forståelig nok å melde inn protester med Metas skjema og si seg fornøyde etterpå.

Det kunne jeg også godt tenkt meg, men jeg vet innerst inne at det ikke løser problemet – det bare utsetter det. Meta har flere ganger vist oss at de ikke ønsker at vi skal «slippe unna», som når de lagde dette unødvendig knotete protestskjemaet.

Å få deg til å gå inn på en helt ny nettside er en strategi for å gjøre det vanskeligere og mer brysomt å protestere. Særlig hvis du ikke er spesielt teknisk anlagt.

Det er heller ikke uten grunn at skjemaet kun angår det du selv har delt på veggen din, og ikke det du er tagget i eller hva andre deler av deg. De sier heller ikke hva som skjer hvis vennen din – som ikke fikk med seg at man må protestere – deler innlegget ditt på sin egen profil.

Meta kunne lett sluppet alt dette styret via en samtykkebasert modell, hvor du må inn og si ja i stedet for å sende inn en protest. De velger heller denne metoden, siden de vet at de vinner så lenge vi ikke sletter kontoene våre.

Vi kan godt leke katt-og-mus med å si «unntaket må gjelde dette også» til tomlene faller av, men det er en lek som aldri tar slutt – ikke så lenge den foregår på kattens premisser.

Meta fortsetter dessuten med «betal eller bli overvåka»-modellen for datainnsamling, som flere mener kan være lovstridig. Da Datatilsynet ønsket å bøtelegge lovbruddet, ble de stoppet. Beskjeden var at siden Meta er en «internasjonal virksomhet», må vi bare finne oss i det.

Denne datainnsamlingsmodellen styrker ikke akkurat troverdigheten til et allerede tvilsomt protestskjema.

Er egentlig Facebook så essensielt? Mange av oss føler oss avhengige av Facebook for å få gjort det vi trenger i hverdagen. Da KI-ekspert Inga Strümke slettet Facebook, sa hun at hun «kjenner mange som har sagt at de ikke vil ha Facebook lenger, men som opplever at de i praksis ikke har et valg».

Hun var også bekymret for hva vi skal gjøre hvis Facebook blir samfunnskritisk infrastruktur.

Jeg hadde den samme bekymringen før jeg avinstallerte Facebook-appen for noen måneder siden. Likevel merker jeg i dag lite annet enn mer sinnsro.

Nyhetene kommer fortsatt i avisa, meldingene fra lag og foreninger får jeg på e-post, og folk viser seg å være veldig forståelsesfulle for dette valget.

Da jeg forrige uke var med å arrangere Soddjazz, var jeg ikke med i Facebookgruppa for festivalen, men fikk heller informasjon på meldinger og ansikt til ansikt. Da jeg sa at jeg ikke ønsker å bruke Facebook, frykta jeg svaret «Nei, du må bli med i gruppa».

Svarene jeg fikk var nærmere «Det vil egentlig ikke jeg heller.»

Men hva med Messenger? Selvfølgelig er det ikke lett å slette alt ut fra det blå, og Messenger er kanskje det aller vanskeligste. Heldigvis er ikke dette egentlig et problem.

Med få tastetrykk kan du deaktivere Facebook-kontoen, samtidig som du beholder alle kontaktene dine på Messenger med en «Messenger-unntatt deaktivering». Det har jeg selv valgt.

Andre kan fortsatt legge deg til via Messenger, og alternativt kan man også gå over til for eksempel den reklamefrie gratisappen Signal, som samler inn tilnærmet null personinformasjon. Det går jo også an å ringe eller sende melding til telefonnummeret du brukte til å registrere deg med.

Hvis du fortsatt ikke er helt sikker, går det an å dyppe tåa i vannet før du hopper uti. Hva med å sette på en skjermtidssperre på så og så lang tid før appen skrur seg av for dagen, eller slette appen på mobilen, så du må bruke en PC for å logge inn?

Slik får du drastisk ned bruken, uten å gå glipp av noe. Hvis du deretter, som meg, innser at dette kanskje var like så greit, er det lett å forsvinne helt etterpå.

Det er lett å tro at du ved å bli igjen og protestere på plattformen «utnytter» deres egne systemer mot dem. Dessverre blir dette en lettvint og individuell løsning på et kollektivt problem.

Det føles som vi gjør noe med problemet, men i realiteten gir vi bare mer legitimitet til plattformene og styrker deres rolle som «hjemmet» for samtalene om hvor fæle de er.

Vi kan dele innlegg hvor det står «jeg samtykker ikke» og skrive innlegg om at Facebooks tid er omme så mye vi vil, men det er jo slik vi havna i denne knipa i første omgang.

Skal vi komme oss ut av den, må vi før eller siden bite i det sure eplet og slette kontoene våre.

For godt.