På vei til månen: Dette skal de spise

1 day ago 5



Natt til torsdag skjedde det noe historisk i Florida.

Måneraketten Artemis II ble skutt opp – og for første gang siden 1972 er menneskene på vei til månen.

De skal riktig nok ikke lande, men heller fly en runde rundt månen. Det er første steg på veien mot en ny månelanding.

– Det er historisk, slo den norske astronauten Jannicke Mikkelsen fast da oppskytingen var vellykket.

 Terry Renna / AP / NTB
LIFTOFF: Artemis-raketten (med Orion-kapselen på toppen) tar av fra Florida. Foto: Terry Renna / AP / NTB

Nå venter først to dager i bane rundt jorda, der det skal gjøres en rekke tester av systemene. Det er første gang Orion-kapselen brukes av mennesker ute i verdensrommet.

Setter rekord

Hvis alt går etter planen, skal de så endre kurs mot månen på dag to.

 John W. Young / AP / NTB
FORRIGE GANG: Nasa-astronauten Charles M. Duke Jr. på månen i 1972. Det er forrige gang menneskene var så nærme månen som de nå skal være. Foto: John W. Young / AP / NTB

Samtidig skal astronautene gjennomføre medisinske tester, treningsøkter og teste romdraktene sine.

På dag seks skal de gjennomføre en månepassering. Da vil menneskene for første gang siden 1972 være på kloss hold av månen.

 Chris O'Meara / AP / NTB
UT PÅ TUR: Jeremy Hansen, Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Kooch før de festet seg til måneraketten og tok av fra jorda. Foto: Chris O'Meara / AP / NTB

Da vil vi også få nye bilder av månens bakside og det kommer til å bli satt en rekord. 

Månefarerne skal nemlig være mellom 370 000 og 450 000 kilometer unna jordkloden – lenger enn noe annet menneske har vært tidligere.

Dette er månemenyen

På dag seks eller sju vender de nesten hjem igjen mot jorda. Så er det ventet at de skal lande i Stillehavet utenfor San Diego 10. eller 11. april.

Måneferden ses på som en viktig del av kappløpet om å komme tilbake på månen. Det er planlagt en bemannet månelanding i 2028.

 Nasa

TORTILLAFEST: Tortillalefser er foretrukket i verdensrommet. Foto: Nasa

 Nasa

VARIERT: Astronautene har med seg en variert meny. Foto: Nasa

 Nasa

VARMES OPP: Maten som skal varmes opp, plasseres i en slik varme-koffert. Foto: Nasa

 Nasa

189 MATVARER: Astronautene har selv fått være med på å bestemme hva de skal ha med. Foto: Nasa

Med seg på ferden har de fire astronautene 189 forskjellige matvarer og over 10 drikkealternativer.

De har naturlig nok ingen muligheter til å få forsyninger underveis, men Nasa har delt informasjon om hva de har med seg.

Månemenyen

Nasa har delt informasjon om hva astronautene har med seg. Det er 189 forskjellige matvarer. Her er noen av høydepunktene.

Maten:

Tortillalefser

Flatbrød

Vegetar-quiche

Frokostpølse

Couscous med nøtter

Mangosalat

Granola med blåbær

Mandler

Cashewnøtter

Brisket

Brokkoligrateng

Krydrede grønne bønner

Mac and cheese

Tropisk fruktsalat

Blomkål

Squash

Drikkevarer:

Kaffe

Grønn te

Smoothie av mango og fersken

Sjokoladedrikk

Vaniljedrikk

Limonade

Eplesider

Ananasdrikk

Kakao

Jordbærdrikk.

Smak til maten:

De har med seg fem forskjellige chilisauser (hot sauce).

Maple-sirup

Sjokoladepålegg

Peanøttsmør

Sterk sennep

Jordbærsyltetøy

Honning

Kanel

Mandelsmør.

Det er alt fra tortillalefser, som skal være lettere å spise i vektløs tilstand enn brød, en grønnsaks-quiche, mac and cheese og forskjellige søtsaker.

Har fått velge selv

Ifølge Nasa har de også med seg fem forskjellige chilisauser, som de kan bruke til å sette smak på maten.

Totalt har de med seg kaffe til 43 kopper, smoothies og andre pulverdrikker som de kan blande ut med vann underveis.

Det er lagt strenge planer for når astronautene skal spise. De bruker en vanndispenser for å rehydrere frysetørket mat. Noen retter kan de spise rett fra posen, andre blir varmet opp.

 Nasa
REHYDRERES: Det er en egen stasjon der astronautene kan rehydrere maten sin. Foto: Nasa

Tortillalefsene foretrekkes fordi de ikke smuler opp like mye som vanlig brød.

Nasa opplyser at astronautene selv har fått være med på å velge hva som skal stå på menyen.

Fire astronauter

De fire astronautene – Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada – tilbrakte to uker i karantene før oppskytningen.

Astronautene satt i romkapselen Orion, på toppen av bæreraketten SLS (Space Launch System) under oppskytingen. Dette er den kraftigste raketten som Nasa noen gang har brukt. Den benytter flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff.

Rakettens første trinn ble koblet fra som planlagt etter få minutter. Rakettens andre og siste trinn kobles av etter nærmere tre og en halv time fra oppskytingstidspunktet.

Forbiflygning

Romkapselen Orion, som er utviklet av Nasa, Esa (Det europeiske romfartsbyrået) og Lockheed Martin, fortsetter deretter ferden mot månen på egen hånd, ved hjelp av en hovedmotor, styremotorer og solcellepaneler.

Forbiflygningen av månen skal skje ved at Orion passerer månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til jorden ved hjelp av månens tyngdekraft.

 Månen fotografert fra Oslo onsdag kveld.
SKAL HIT: Månen fotografert fra Oslo onsdag kveld. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Oppdraget varer rundt ti dager og skal teste systemer som er nødvendige før en faktisk månelanding, blant annet systemer for å holde mannskapet i live, navigasjon langt fra jorden, kommunikasjon, varmebeskyttelse ved retur og samspillet mellom SLS-bæreraketten og Orion-fartøyet.

2028-landing

I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til månen, men da uten mennesker.

Nasas mål er å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, noe Kina har planlagt til 2030.

Den planlagte bemannede månelandingen i 2028 skal skje som del av Artemis IV-prosjektet. Før den tid, i 2027, skal Nasa gjennomføre Artemis III-oppdraget, som fokuserer på testing av sammenkobling mellom Orion og månelanderen som skal brukes i 2028. 

Både SpaceX og Blue Origin har utviklet månelandere, og det blir en av disse som skal benyttes.

Read Entire Article