– Påfallende mange drapssaker

1. nyttårsdag ble den lille kommunen Sørfold rammet av en dyp tragedie, da tre personer ble funnet døde etter knivstikking. I slutten av januar rystet trippeldrapet i Skogbygda Norge. 

Lørdag kveld ble fire personer funnet døde i en bolig i Ål kommune. Politiet etterforsker saken som drap og selvdrap. 

Det kan bety det tredje familiedrapet i Norge så langt i år. 

Psykologspesialist Pål Grøndahl utelukker ikke lenger at disse hendelsene kan ha en form for smitteeffekt.

– Hadde du spurt for en måned siden ville jeg sagt nei, de har ikke slik smitteeffekt. Men vi har hatt påfallende mange slike hendelser nå, så man kan ikke se helt bort ifra muligheten for smitteeffekt. Men vi har ingen dokumentasjon for det, sier Grøndahl. 

– Jeg har selv lurt på hvorfor vi får en opphopning av denne typen drap nå.

16 drapssaker 

Ser man på drapsstatistikken, har det vært en dyster start på året. Så langt i år har norsk politi satt i gang etterforskning av 16 drapssaker med i alt 21 ofre.

– Det er mye, når vi vet at vi i gjennomsnitt har ligget på cirka 27–28 drap i året de siste årene. I første kvartal har vi hatt påfallende mange drapssaker. Skulle utviklingen mot all formodning fortsette, kommer vi opp i et rekordår, sier Grøndahl.

I 2023 var det 35 drapssaker med til sammen 38 ofre. Det var det høyeste antallet på 10 år. Antallet drapsoffer har stort sett vært under 30 personer i året. 

Også Kripos, som bistår i drapsetterforskningen i Ål, er bekymret for utviklingen. 

– Vi er redd vi får flere drap enn det vi har hatt tidligere, sa Kripos-sjef Kristin Kvigne til NRK søndag. 

Men hun understreker at det for tidlig å slå fast noe om utviklingen. 

PÅFALLENDE MANGE DRAPSSAKER: Skulle utviklingen mot formodning fortsette kommer vi opp i et rekordår, sier psykologspesialist Pål Grøndahl. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

For tidlig å si

Det høye antallet drap i årets første måneder betyr ikke nødvendigvis en økning av drap i Norge, understreker Grøndahl. 

– Slike opphopninger er statistisk tilfeldige, og tallene vil svinge. I 2013 hadde vi cirka 41 drap, deretter sank tallet i noen år før vi i fjor var oppe i 38.

Dette er stort sett naturlige svingninger, sier han. 

– Men vi blir opptatt av å se etter sammenhenger når vi ser at drapstallene klumper seg sammen. Selv om 2024 skulle bli et år med påfallende mange drap, så er det først når vi ser det over flere år at vi kan si at det er en trend i form av økning i drap i dette landet, sier Grøndahl.

MINNESTED: En far og bestefar drepte sine barn og barnebarn i Skogbygda i Akershus i januar. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Umulig å forutse

Psykologspesialisten mener det nesten er umulig å forutse, og dermed forhindre, at familiedrap skal skje – nettopp fordi vi har så få drap i landet vårt. 

Men det er noen fellestrekk for drap og selvdrap, og partnerdrap. 

– Vi kan ikke forutse neste tragedie. Det eneste vi vet fra studier på partnerdrap, er at man må ta det på ytterste alvor når noen ber om hjelp.

Denne typen drap begås som oftest av menn, og ofrene er som oftest kvinner, sier Grøndahl: Kvinner som ønsket å bryte ut av forholdet. 

– Det skaper en livskrise. Paret er ofte eldre, mindre marginalisert og sjeldnere påvirket av alkohol enn når drapsmannen ikke tok livet sitt. Man ser at det er noe mer ressurssterke relasjoner enn i de tilfellene hvor drapsmannen ikke tar livet sitt, sier Grøndahl.

Desperasjon og hevnønsker

Også Ivar Fahsing, som er ekspert på drap og etterforskning ved Politihøgskolen, viser til noen fellestrekk ved familiedrap, selv om det også er flere ting som skiller slike saker.

– Samliv og kjærlighet som tar slutt kan utløse en akutt følelse av tap og meningsløshet. Noen klarer da ikke å se andre løsninger ut av krisen enn å ta livet av det kjæreste de hadde, og så seg selv. Der og da, når de opplever at alt går tapt, framstår en slik handling som en slags løsning på det at noen du elsker vil forlate deg. 

– Menn opplever å miste kontroll, de føler tap, desperasjon og ønsker om hevn. De opplever muligens da en viss kontroll på noe som de føler har kommet helt ut av kontroll. Det er typisk at slikt skjer i høytider, sier Fahsing.

SER FELLESTREKK: Ivar Fahsing, ekspert på drap og etterforskning ved Politihøgskolen, ser noen fellestrekk ved drap og selvdrap og partnerdrap. Foto: Alf Simensen

I høytider er det forventet at man er med familien og har det hyggelig, og da kan tapet over akutte samlivsbrudd bli enda større, ifølge ham.

– Samfunnet bør derfor forsøke å finne nye måter å fange opp disse mennene på, slik at de kan få hjelp til å finne en bedre vei ut av krisen, sier Fahsing.

Pål T. Grøndahl har lenge tatt til orde å få på plass enda mer forskning på ulike typer drap.

– Det er flott at man er i ferd med å få på plass en partnerdrapskommisjon. Men jeg lurer på hvorfor man ikke utvider den til å også omfatte såkalte psykiatridrap, eller lager en egen kommisjon som tar for seg drap begått av de som har alvorlig psykisk sykdom. Det er viktig å se på systemet, om noe kunne vært gjort annerledes i flere typer drap, sier Grøndahl.