Pepret med rasistiske kommentarer etter bunadsvideo

3 hours ago 1

Emanuel Bereket Beyene mottok 850 negative kommentarer på TikTok-videoen av familien på 17. mai.
Mange kommentarer var rasistiske og mot raseblanding.
Likestillingsminister Lubna Jaffery reagerer sterkt og fordømmer hetsen.
Amnesty advarer om at netthets mot minoriteter øker.

«Wtf so sad»

«thats a huge shame!»

«Every parents nightmare»

«No mix»

Og flere hundre andre, negative kommentarer.

Årets 17. mai-feiring skulle bli helt spesiell for kjæresteparet Emanuel Bereket Beyene (27) og Maja Sandvik (27), som for første gang skulle feire nasjonaldagen med sønnen deres på syv måneder.

Derfor delte han en video av familien som kledde seg i dress og bunad, før feiringen gikk i gang.

Her er videoen Emanuel publiserte på TikTok:

Emanuel er fra Bergen og har eritreisk bakgrunn.

Kjæresten Maja er fra Finnsnes i Troms.

Etter at han publiserte videoen på TikTok, har den blitt kommentert over 900 ganger.

«Nei til rase-miksing»

Flesteparten av kommentarene er fra anonyme brukere, og mange av dem er rasistiske og nedsettende.

– Flere av kommentarene handler om «nei til rase-miksing», at jeg med innvandrerbakgrunn og min etnisk norske kjæreste ikke burde være sammen, sier Emanuel til VG.

27-åringen forteller at han ikke tar seg nær av kommentarene, men spør:

– Hva med de som er 14,15 år og har samme bakgrunn som meg?

– De kan se slike kommentarer og tenke «OK, jeg er ikke god nok, hvorfor skal jeg gidde å integrere meg, når de hater meg uansett?»

Emanuel sier at han føler et ansvar for å fjerne de groveste kommentarene, for at yngre personer med innvandrerbakgrunn skal slippe å lese dem.

Han tror flere av dem som legger igjen kjipe kommentarer ikke har det særlig bra med seg selv.

– Jeg skulle gjerne snakket med en rasist for å høre hvorfor de tenker som de tenker. Hva er det jeg kan gjøre for å få dem vekk fra de tankene?

Likestillingsministeren: – Jeg blir skikkelig forbanna

– Dette er fullstendig uakseptabelt, og jeg blir skikkelig forbanna, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) til VG, når hun får høre om kommentarfeltet.

Statsråden sier at det opprører henne dypt å se at Emanuel har fått slike kommentarer etter å ha feiret 17. mai.

– I Norge skal man kunne være sammen med den man vil, og ta på seg pent tøy på nasjonaldagen uavhengig av hvem man er, hvordan man ser ut eller hvor man kommer fra, sier Jaffery.

Hun sier at kampen mot rasisme og hatefulle ytringer er en prioritert oppgave for regjeringen.

Ministeren sier at de derfor blant annet har styrket politiets innsats i saker om hatkriminalitet og lagt frem handlingsplaner om diskriminering og rasisme.

– Hvor går grensen for hva som er greit å kommentere på sosiale medier?

– Hva som er straffbart og ikke er det opp til politi og påtalemakt å vurdere i konkrete tilfeller, men generelt kan jeg si at folk må rett og slett ha folkeskikk. Vi snakker ikke slik om andre mennesker.

Emanuels kjæreste, Maja, sier at hun ble overrasket over omfanget av kommentarene.

Ifølge henne fikk én av de rasistiske kommentarene rundt 2500 likerklikk.

– Det er ganske mange som er rasister, og som støtter det, selv om de ikke skriver noe selv, sier hun.

Maja forteller at hun er kjempestolt av familien, og lurer på hvordan det blir når sønnen vokser opp. Kommer han til å få lignende kommentarer rettet mot seg, fordi faren ikke er etnisk norsk?

– Vi ønsker jo ikke at han skal få det vanskelig på grunn av det.

Hva er hatefulle ytringer?

I loven defineres hatefulle ytringer ut fra paragraf 185 i straffeloven. Det forstås som ytringer som er egnet til å skape eller spre hat mot bestemte grupper.

Følgende grunnlag er gitt særskilt vern i loven:

Hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse
Religion eller livssyn
Seksuelle orientering
Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
Nedsatte funksjonsevne

Kilde: Politiet

Amnesty: – Utviklingen går i feil retning

Amnesty International Norge har i flere år jobbet med temaet netthets, særlig mot kvinner og minoriteter. Siden 2018 har organisasjonen målt netthets og jobbet for å løfte temaet.

– For oss ser det ut som om hetsen på nett tiltar i styrke og at utviklingen går i feil retning, sier kommunikasjonssjef Sindre Tollefsen til VG.

Amnesty mener at en av årsakene til dette er at en del internasjonale ledere, med Donald Trump i spissen, setter dårlige eksempler for resten av befolkningen og tjener som dårlige forbilder.

Sindre Tollefsen

kommunikasjonssjef i Amnesty International Norge

I tillegg kommer algoritmer og tek-selskaper som premierer konflikt, sier Tollefsen.

– Da får vi en giftig miks som gjør at vi beveger oss i gal retning. Det går særlig utover minoritetsgrupper, sier han.

Han reagerer sterkt når han hører om Emanuels TikTok-kommentarfelt.

– Det er ekstra synd når mennesker med innvandrerbakgrunn stolt står frem med norske symboler og vil være en del av fellesskapet, men blir møtt på denne måten. Vi trenger at alle står sammen om de norske symbolene, og at vi ikke lager et samfunn med en inn- og en utgruppe.

Svak nedgang i anmeldt hatkriminalitet

Selv om flere av kommentarene er drøye, har ikke Emanuel levert noen anmeldelse hos politiet.

VG har vært i kontakt med politiet, som opplyser at de ikke har kapasitet til å svare på våre spørsmål. De viser til sin siste hatkrimrapport, som forteller at det har vært en svak nedgang i anmeldt hatkriminalitet i Norge i 2025.

Totalt ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet i fjor. Det er en reduksjon på 4,2 prosent siden 2024.

Flesteparten av registreringene handler om hudfarge eller etnisitet.

Tips oss illustrasjon