Plutselig landet denne på panseret: – Den skulle ha meg til middag

Det kan være drepende kjedelig å stå i kø. Men plutselig kan det jo komme en svær hauk flyvende. For eksempel.

Velkommen til Stanghelle! Foto: Trygve Simlenes

(Bergens Tidende): I innboksen til BTs tips-mail dukker det opp mye forskjellig i løpet av en dag.

Småslappe pressemeldinger, innsalg av diverse arrangementer og litt for lange debattinnlegg.

Men innimellom kommer det ting som det virkelig svinger av.

Som onsdag kveld.

Da kom det et bilde.

Nei, det kom to bilder, faktisk.

Klokken var 21.03.

– Ja, jeg har en liten mistanke om hvorfor du ringer, sier Trygve Simlenes da Bergens Tidende ringer ham.

Han snakker sognemål.

Onsdag ettermiddag landet han på Bergen Lufthavn, svippet en tur innom Minde for å gjøre et ærend før han fortsatte hjemover til Sogn i bilen sin.

Så kom han til Stanghelle.

Klokken var rundt 17.00.

Blå himmel og sol.

– Og det var det kø, sier han.

– Hva gjør du når du står i kø?

– Nei, jeg ble sittende og skrolle litt på mobilen. Det er jo gjerne det man gjør.

Samtidig hadde noen førere i den samme køen sett en skapning i skogen like ved.

– Så kom det et skikkelig brak og den stupte rett i frontruten, sier Simlenes.

– Oi! Kvapp du skikkelig?

– Jeg vil ikke si at jeg kvapp, men jeg ble skikkelig forbauset, forteller han.

Dette er det andre bildet sogningen fikk tatt under «kø-angrepet». Foto: Trygve Simlenes

Simlenes påpeker at han er jeger og har en viss peiling på dyr.

– Men jeg er ingen ekspert – ikke på fugler. Men jeg syns bestemt at det var en spurvehauk. Og jeg trodde først det var en fugl som fløy i ruten og skadet seg – det skjer jo gjerne.

– Men denne var det liv i?

– Definitivt. Den skulle ha middagsmat.

– Altså deg?

– Ja.

– Aj.

Med vingene i fullt spenn herjet fuglen rundt på det hvite panseret og skrapte i frontruten.

Selv ikke da vindusviskerne kom på automatisk ga den seg.

– Nei da, den kavde seg ikke opp av den grunn, skyter Simlenes inn.

– Hvor lenge varte hele seansen?

– Nei, ti sekunder, tipper jeg, svarer han.

– Det sto jo flere biler i denne køen. Hvorfor tror du den pekte seg ut deg? Har du en helt spesiell bil eller noe?

– Absolutt ikke. Jeg kjører en hvit Tesla Y. Det er vel den vanligste bilen som kjører rundt på norske veier, vil jeg tro.

– Hvor kjapt rakk du å få opp telefonen og ta disse to bildene?

– Nei, det tok noen sekunder, kanskje. Jeg satt jo med den i hånden.

– Ble det noen skader på bilen?

– Nei da, litt skrapemerker i det ytterste laget av frontruten, men det går vekk igjen. Ingen problem.

– Og så løste køen seg opp og du kom deg hjem til Sogn igjen?

– Jada, det løste seg opp fem minutter etterpå, sier Simlenes.

– Forresten, helt til slutt: Er du helt sikker på dette med spurvehauk? Vi kan bli nedringt av eksperter om vi skriver feil, vet du.

– Ganske sikker, men jeg er ingen ekspert, gjentar han.

Vi sender en kjapp melding til Terje Lislevand. Professor på UiB med følgende beskrivelse på hjemmesiden: «Jeg har en bred interesse for ornitologi med erfaring fra prosjekter innen evolusjonsbiologi, økologi, bevaringsbiologi og adferd».

Så hva sier han?

– Jøss, det var spesielt, skriver han i en SMS etter å ha sett bildet.

– Fuglen er en årsunge av hønsehauk, som jo er en ganske stor rovfugl. Så jeg kan godt skjønne at sjåføren begynte å lure da den kom på panseret, skriver han videre.

Lislevand forsøker også å resonnere seg frem til en årsak til angrepet.

– Jeg tipper at den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og forsøker å få kontakt. Men det er en merkelig adferd. Unge fugler er jo ofte litt naive, så det er nok en del av forklaringen.