Politiet vil ha flere som ikke er politi: – Kriminalitetsbildet er stadig mer komplekst

Nylig ble det klart at Politihøgskolen oppretter et nytt årsstudium i etterforskning. Opptakskravet er at du har fullført en bachelorgrad, men hvilket fagområde du har studert spiller ingen rolle.

Målet er å få andre typer etterforskere inn i politiet. Gravearbeidet politiet gjør er nemlig bredt, og spesialetterforskere med peiling på økonomi, teknologi, psykologi og samfunnsfag kan da være nyttige.

Slike spesialetterforskere har ikke samme myndighet som fullt utdannede politifolk, men har likevel begrenset mulighet til å etterforske saker.

Gikk fra det private til politiet: – Jobben er så givende

Nils Arne Leknes har utdanning i IKT-driftsfag og en bachelorgrad i dataetterforskning fra Noroff, men jobber i dag på politistasjonen i Stavanger.

Bachelorgrad fra Politihøgskolen har han ikke.

For noen år siden byttet han ut en stilling innenfor datasikkerhet hos et stort firma, med stillingen som spesialetterforsker i avdelingen for digitalt politiarbeid i Sør-Vest politidistrikt i Stavanger.

Nå handler arbeidsoppgavene hans mye om å finne og sikre digitalt etterforskningsmateriale, eksempelvis fra beslaglagte PC-er og mobiltelefoner. Han har ikke tenkt på å gå tilbake til privat sektor.

– Jobben vi gjør her er så givende. Derfor velger jeg å bli værende, selv om jeg nok kunne fått bedre betalt i det private, sier Leknes til NRK.

Leknes har allerede tatt noen fag på Politihøgskolen, og vurderer å søke på det nye studiet. Han tror det vil kunne bringe mer ulik kompetanse inn blant etterforskerne.

– Jeg ser for meg at det vil komme flere og gjerne mer kvalifiserte søkere inn i jobber i politiet, sier han.

Forbundsleder kritisk

Studiet mottas imidlertid ikke udelt positivt. Leder for Politiets Fellesforbund Unn Skatvold mener det er bra at flere i politiet får formalisert realkompetansen sin på Politihøgskolen.

Samtidig har hun flere innvendinger til det planlagte studieprogrammet. Blant annet stiller hun spørsmål ved hvordan studiet skal finansieres, og viser til at budsjettrammen i politiet allerede er stram.

– Vår bekymring handler om hvorvidt kompetansen fra dette nye løpet faktisk vil komme politiet til gode, eller om vi risikerer at den forsvinner til andre bransjer, sier Skatvold.

Hun mener politiberedskapen må økes fremover.

– Politiet står midt i en kritisk bemanningsflukt, og må klare å rekruttere og beholde de folkene vi allerede har.

Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, sier politiet trenger flere hoder og hender i etterforskningsfeltet.

– I et kriminalitetsbilde som er stadig mer komplekst og med rask teknologisk utvikling, trenger vi bred kompetanse. Jeg mener det å inkludere flere med ulik fagbakgrunn inn i politiets arbeid med etterforskning, kan være en del av løsningen, sier Skarpeneset.

– Jeg kan ikke se at det er noen motsetning mellom å ivareta de vi allerede har utdannet gjennom grunn- og videreutdanning i politifag, og samtidig bedre kapasiteten i etterforskningsmiljøene, ved å utdanne etterforskere som har en annen basisutdanning, sier hun videre.

Ikke for alle: – Du må legge igjen jobben

Tilbake i Rogaland møter NRK spesialetterforsker Miriam Berntsen, som har en mastergrad i informasjonssikkerhet.

Etterforskeren jobber i Haugesund og mener det kan være en styrke i etterforskningsarbeidet at de som jobber med saken har ulike perspektiver og kompetanse.

– Jeg tror det er kreative folk der ute som ikke nødvendigvis utdanner seg på Politihøgskolen, som kan fungere veldig godt i en jobb i politiet. De tar kanskje ikke utdanningen fordi de ikke vil være politi på gaten, sier Berntsen.

Samtidig er Berntsen klar på at hverdagen som etterforsker bringer med seg mange sterke inntrykk. Det gjør at jobben ikke nødvendigvis er for alle.

– Du må legge igjen jobben på jobben, sier hun og forteller at kollegene stiller opp for hverandre, og at de får tilbud om psykologisk oppfølging.