Politikerne må styre tildeling av strøm til datasentrene

Dessverre har det vært musestille fra selskapet Bulk Infrastructure Holding AS som har bygd dette datasenteret. Nasjonale eller lokale politikere har heller ikke kommentert spørsmålet om hvor mye av vår vannkraft som bør tildeles de 94 datasentrene som ifølge Aftenposten er planlagt bygd i Norge. Det er svært uheldig dersom utbygging av nye datasentre på sikt vil føre til kraftmangel og høyere priser for både privatkunder og industrien.

De gigantiske tek-selskapene som styrer den globale politikken, er eid av noen av verdens rikeste menn: Mark Zuckerberg, Meta (Facebook), Jeff Bezos (Amazon), Larry Ellison (Oracle) og Elon Musk (Tesla og SpaceX). I tillegg kjøper flere av disse seg nå inn i mediebedrifter som gjør at de kan styre mye av nyhetsdekningen i USA. Fordi de har alliert seg så sterkt med president Trump, gjør dette at de samlet har fått en enorm markeds- og nyhetsmakt. Vi nordmenn må passe oss for at vi ikke blir for naive når vi selger vannkraft til mektige internasjonale tek-giganter som etterspør vår vannkraft.

I 2019 ble den fiberoptiske kabelen Havfrue på 7200 km lagt ferdig over Atlanterhavet fra New Jersey og med ilandføring på Odderøya. På Støleheia var det regulert inn et nytt datasenter på hele 3000 mål med plass til noen enorme industrihaller. Her har utbyggingsselskapet Bulk blitt sikret tilgang til norsk elektrisitet for å kjøle ned servere.

Så vidt jeg kjenner til har ikke Bulk fått noe krav om å bidra med å produsere noe av sitt eget strømforbruk – noe som egentlig burde være et grunnleggende krav. På taket av disse store hallene er det mulig å produsere solenergi som vil redusere belastningen på det norske strømnettet. Jeg går ut fra at det også er et stort nok areal til å bygge vindmøller innenfor dette området som kan produsere elektrisk strøm. Her vil vindmøller passe bedre enn de gjør i norsk villmark. Norsk vannkraft er attraktiv, og det er heldigvis foreløpig satt en stopper for at norsk vannkraft kan brukes til utvinning av kryptovaluta.

Jeg forstår at moderne datatrafikk krever ny energi, og at kunstig intelligens etter hvert vil føre til en sterk økning i behovet for elektrisitet. For meg er det et tankekors at de store amerikanske dataselskaper har fått så lett tilgang til norsk vannkraft for å drive storstilt datalagring i Norge. Et eksempel på dette er at Norges største datasenter ble planlagt i Sirdal uten at de 30 husstandene i nærområdet ble informert (Fædrelandsvennen 29.10.25).

I dag blir strømmen fordelt etter førstemann til mølla-prinsippet uten at ulike bransjer blir veid opp mot hverandre. Tallet på planlagte datasentre har i løpet av få år eksplodert. Det er viktig å få oversikt over utbyggingsplanene for alle datasentre og hvor mye strøm disse vil kreve på sikt. Derfor må det komme en sterkere diskusjon i Norge om hvor mye energi vi kan selge til amerikanske dataselskaper, og hvor mye strøm som må reserveres for nasjonale oppgaver.

En annen fordel ved å plassere datasentre i Norge er god tilgang på vann og et kaldt klima som gjør det lettere å kjøle ned serverne. I denne prosessen blir det produsert store mengder varmt overskuddsvann som er en ressurs som ikke blir utnyttet på Støleheia i dag – slik det også er for de fleste datasentra i Norge.

At mange av de eierne som tidligere bygde vindmøller, ofte registrerte selskapene sine i skatteparadis, er også en grunn til at møller på land ble så upopulære i Norge. Øyvind Andresen har analysert eierforholdet i Bulk Infrastructure Holding AS og har funnet at det er tre av deres finansieringsselskaper som er registrert i skatteparadis (Fædrelandsvennen 31.10.25). Både BGO Europe IV King II Holden og BGO Kimg Holdco Sari er registrert i Luxembourg mens Gerevan Trading er registrert på Kypros. Disse tre selskapene kontrollerer til sammen 52,5 pst. av Bulks aksjekapital, noe som jeg ikke vil kalle ikke et norsk selskap.

Miljøorganisasjoner i USA har de siste par månedene blitt bekymret for at datasentre har en negativ klimaeffekt. Dette skyldes bruk av ulike Pfas-stoffer som inneholder spesielle karbon- og fluorforbindelser som blir tilsatt elektronisk utstyr, kabler og rør for å gjøre disse mer motstandsdyktige mot vann og fett. Pfas kalles evighetskjemikalier fordi de brytes svært langsomt ned i naturen og kan finnes igjen i blodet hos mennesker. Bruken av disse stoffene skal begrenses framover i Norge, og det er derfor fornuftig å kontrollere utslippet av slike stoff på norske datasentra. Dette er enda en grunn til at datasentre ikke kan kalles en grønn næring.