2 hours ago
1
Meninger
Debattinnlegg
Vi har aldri snakket mer om problemene våre. Spørsmålet er om vi har blitt bedre til å håndtere dem.
Kitty Theobald GjerlandNestleder for Agder Unge Høyre
PSYKISK HELSE: Når oppmerksomheten konstant rettes innover, blir det også lettere å finne noe som føles galt, skriver kronikkforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO: PeopleImages / Getty ImagesPsykiske plager er blant de største årsakene til sykefravær og utenforskap i Norge.
Regningen ender i hundremilliardersklassen.
Samtidig faller flere unge ut av skole og arbeid, mange trekkes mot rusmiljøer, og ungdomskriminaliteten øker.
Parallelt har oppmerksomheten rundt psykisk helse aldri vært større.
I TikTok-feeden, på plakater utenfor toalettet og i avisspalter gjentas det samme budskapet, pakket inn i varme ord og gode intensjoner: Kjenn etter og sett deg selv først.
Les også: 3 eksperter: Slik får du psykisk robuste barn
Men kan det bli for mye av det gode?
Se bare på språket vårt.
Man er ikke lenger nervøs for en prøve, man har angst.
Man er ikke sliten, man er utbrent.
Man har ikke en dårlig dag, man sliter med depresjon.
Les også: Skolevegring: Se opp for disse faresignalene
Når helt vanlige følelser får diagnosenavn, skjer det to ting.
Terskelen for hva som oppleves som alvorlig senkes, og det samme gjør forventningene til hva vi faktisk skal tåle.
Blant unge er det blitt helt vanlig å ta såkalte «mental health days». Folk blir hjemme fra skole, avtaler eller jobb.
Ikke fordi de er syke, men fordi de ikke orker.
ELEV: Kitty Theobald Gjerland (19) fra Arendal går siste året på videregående, og er nestleder for Agder Unge Høyre. Foto: MONA HAUGLIDe sitter på rommet, scroller, og isolerer seg.
Det som før het å skjerpe seg og møte opp, er nå blitt en slags selvomsorg.
Slik praksis gjør oss ikke friskere. Tvert imot. Flere forskere peker nå på det samme.
Psykologer ved Universitetet i Oxford advarer mot at unge i økende grad tolker normale og forbigående følelser som psykiske lidelser.
Når oppmerksomheten konstant rettes innover, blir det også lettere å finne noe som føles galt.
Etter hvert forventes det nærmest. Hvis terskelen for å møte opp blir høyere, blir veien ut kortere.
Les også: Alvorlig at unge ikke takler jobb
Hvis ubehag konsekvent tolkes som et signal om å trekke seg unna, vil man også miste evnen til å håndtere det.
Da øker risikoen for utenforskap. Og derfra kan veien til rus og kriminalitet bli kortere for noen.
ILLUSTRASJONSFOTO: Melinda Nagy / ShutterstockDet finnes selvsagt ikke én forklaring.
Men det er naivt å tro at dagens utfordringer ikke henger sammen med hvordan vi har lært ungdomsgenerasjonen å møte motgang.
Folk må være innforstått med at ikke alt ubehag er et helseproblem.
At ikke alle utfordringer skal løses av systemet.
At noe faktisk handler om å bygge robusthet, ikke bare redusere belastning.
Tenk om gutta på skauen hadde sagt de ville ta en «mental health day» på grunn av angst og søvnproblemer.
Det er satt på spissen, men poenget står.
aJa, det gjør oss mindre robustebNei, vi bør snakke mer!cUsikker på dette
Evnen til å stå i motgang har aldri vært viktigere, men kanskje aldri vært mindre vektlagt i oppdragelsen av unge.
Jeg sier ikke at vi skal romantisere fortiden eller bagatellisere psykiske problemer.
Men vi må faktisk klare å skille mellom det som er alvorlig og det som er normalt.
Hvis ikke, risikerer vi en generasjon som er ekstremt gode på å forklare hvorfor noe er vanskelig, men som er dårlig til å håndtere det.
Kall det gjerne generasjon prestasjon.
Men det begynner å ligne mer og mer på generasjon sutre.
Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.
.jpg)
English (US)