1 day ago
6
Nobels fredspris
Når María Corina Machado mottar fredsprisen i Norge, har hun med seg fire mektige latinamerikanske presidenter som kaster lys over et kontinent der Trumps innflytelse vokser.
Publisert 09.12.2025 19:36 Sist oppdatert 23 minutter siden
Når Maria Corina Machado kommer til Norge for å motta Nobels fredspris har hun fire latinamerikanske presidenter med seg.
De er ikke hvem som helst.
Presidentene fra Panama, Paruguay, Ecuador og Argentina, er alle høyreorienterte og allierte med USA og president Donald Trump.
– Presidentene hun har invitert til rådhuset i morgen representerer den absolutte høyresiden i Latin-Amerika. Det er ingen tilfeldighet at disse presidentene er til stede, da de står henne nærmest i Latin-Amerika, sier Venezuela-ekspert Vegard Bye til TV 2.
Bye har skrevet og forsket mye på politiske og sosiale forhold i Latin-Amerika, med særlig vekt på Cuba og Venezuela. Nå jobber han i det uavhengige analysebyrået Scanteam.
Den mest kjente av dem er Argentinas president Javier Milei. En nær alliert av Trump, som kaller seg selv en kapitalistisk anarkist.
– Så Trump står sterkt i Latin-Amerika for tiden?
– Ja, det gjør han. Han har sikret seier for Milei i valget til nasjonalforsamlingen i oktober, og valget i Ecuador gikk hans vei.
– Pisken har fungert
Da Elon Musk skulle kutte i de amerikanske budsjettene i vår, ga Milei en motorsag til Musk som gave, og Trump har flere ganger gitt Milei politisk støtte og koblet ham til sin egen MAGA-bevegelse.
Han truet også med å holde tilbake 20 milliarder dollar i støtte til Argentina dersom velgerne sa nei til Mileis parti i parlamentsvalget i oktober.
Det gjorde de ikke.
– Mange latinamerikanere er provosert av Trumps håndtering av deres landsmenn i USA og hans omtale av latinere generelt. Men det virker som om pisken har fungert, og folk har stemt slik de tror det vil styrke deres egen posisjon i forhold til USA, sier Bye.
For også i andre latinamerikanske land går det mot ytre høyre.
– Nå ser det ut til at en høyrekandidat, som ligger nærme Pinochet i ideologi vinner valget i Chile neste helg og plasserer landet politisk langt til høyre. Alt dette har gått Trumps vei, sier Bye.
Politisk dimensjon
USA har i mange tiår grepet inn i latinamerikanske land. Under Trump skjer det i full åpenhet.
At så mange presidenter kommer til Norge i forbindelse med fredsprisen, samtidig som USA annonserer en nasjonal sikkerhetsplan som sier at USA ønsker å ha mer kontroll i sine nærområder, gir prisutdelingen en politisk dimensjon som til dels tar fokus bort fra frihetskampen i Venezuela.
USAs innblanding har et problematisk historisk sus.
– Det er i høyeste grad kontroversielt. Vi står overfor et veldig polarisert kontinent, sier Bye og peker på konflikten mellom Lula og Bolsonaro i Brasil.
– Den samme type konflikt finnes nå over hele kontinentet, sier han.
Fredag la Trump fram sin nasjonale sikkerhetsstrategi som han undertegnet i forrige måned.
– Med strategien Trump la opp til i dette sikkerhetsdokumentet, vil dette bare ytterligere polariseres. Det vil bli svært mange motsetninger, sier Bye.
Han tror det vil bli pisket opp en motreaksjon.
– Det vil bli store konflikter og mye polarisering i Latin-Amerika i årene fremover, mener eksperten.
Nominert av Rubio
Machado ble nominert til fredsprisen av Trumps utenriksminister Marco Rubio, og hun dediserte raskt hedersprisen til Trump.
– Vi står på terskelen av seier, og i dag setter vi mer enn noen gang vår lit til president Trump, det amerikanske folk, folket i Latin-Amerika og verdens demokratiske land, skrev hun på X.
Bye berømmer hvordan Machado klarte å mobilisere mot Madoru under valget i fjor, men han er skeptisk til om hun er den som kan ta Venezuela til fred og demokrati.
– Mitt argument mot henne som fredsprisvinner er at man må se på hele hennes rolle i et lengre perspektiv. Hun har vært aktiv politiker i 25 år i Venezuela, og hun har alltid stått på den ytre høyresiden og alltid vært polariserende.
Bye tror venezuelanere flest er så slitne av å ha en president som Maduro at de til slutt valgte å slutte seg til den mest radikale kandidaten.
Militær mobilisiering
Venezuela har i lang tid vært underlagt amerikanske sanksjoner, først under president Hugo Chávez og deretter Maduro. Disse ble betydelig skjerpet av USAs president Donald Trump i hans første periode.
Etter at Trump igjen ble valgt, er presset blitt trappet betydelig opp, nå også militært.
USA har rustet opp i Karibia og gjennomført en rekke angrep mot båter som Trump-administrasjonen mener fraktet narkotika fra Venezuela til USA. Minst 87 mennesker er drept i angrepene, som kritikere kategoriserer som rettstridige.
I hardt vær: – Hegseth er en krigsforbryter
Trump har også truet med å gå inn militært på land. Argumentet er at USA er i krig mot narkotikakarteller, men de fleste eksperter er enig i at dette er et påskudd, og at det egentlige målet er å styrte Maduro - enten ved at han trekker seg, eller at hans egne snur seg mot ham.
– Hva tror du venezuelanerne tenker om det?
– Hvis det bare innebærer at han forsvinner, vil sikkert mange sette pris på det, men jeg tror veldig mange venezuelanere er livredde for krig. De er livredde for hva dette vil innebære, sier Bye.
Kan bli en hengemyr
– Hvis det blir en direkte militær intervensjon, vil det kunne føre til en hengemyr, en krig som kan bli helt forferdelig, sier han.
En faktisk invasjon kan bli vanskelig å gjennomføre for Trump, blant annet fordi det vil være svært upopulært innad i USA - også internt i MAGA-bevegelsen.
– Jeg er redd Machado her har hatt en naiv forestilling om at man bare skal klare å få militæret i Venezuela til å vende seg mot Maduro, og at det skal være nok med en trussel. Det tror jeg også amerikanske myndigheter har regnet med, men der har de tatt feil, sier Bye.
Slik ruster USA opp i Karibia
– Det er åpenbart at dette ikke har fungert slik de trodde, og derfor satser Trump nå heller på et annet spor, en slags dialoglinje, hvor han forsøker å presse Maduro ut og selv overta kontrollen både over landet og oljeressursene.
Bye mener Trump har et kjempedilemma der han må trekke de militære styrkene ut av Karibia uten å tape prestisje.
– Jeg er redd at resultatet blir at Maduro nok en gang har klart å utmanøvrere sin opposisjon, og at strategien til Machados og Marco Rubios side, som har vært arkitekten bak i USA, ikke vil lykkes, sier han.
– Avhengige av støtten
Machado har i et intervju med NRK svart unnvikende på spørsmål om hvorvidt hun støtter USAs angrep, men er tydelig på at landets opposisjon trenger Trumps støtte for å få veltet Maduro.
– Absolutt. Vi er avhengige av støtten til Trump-administrasjonen. Og også våre europeiske partnere som forstår at vi må fjerne et kriminelt terroristregime som har tatt landet vårt som gissel, uttalte hun.
President Nicolás Maduro styrer Venezuela med jernhånd og har slått knallhardt ned på opposisjonelle og kritikere. Landet står samtidig i en langvarig økonomisk og humanitær krise med sterk inflasjon.
English (US)