Prest, mann og strikkedilla: – Et forbilde

– Velkommen, vil dere ha kaffe?

Den unge presten står på trammen til et gult hus. Under føttene ligger en regnbueformet dørmatte og i hodehøyde henger et gevir og fargerike julelys.

Stående ved kjøkkenbordet plukker han opp strikketøyet og begynner på en vott. Mønsteret som ligger på bordet får ikke så mye som et blikk mens fingrene raser av gårde.

– Jeg var et aktivt barn, høyt og lavt hele tiden. En dag fikk jeg utlevert strikkepinner og garn med beskjeden «strikk». Så da lærte jeg meg det, forteller Jørgen Johnsen og ler en smittende latter.

Jørgen Johnsen har laget 29 ulike vottemønstre. Det nyligste er jubileumsvotten til Kirknesmoen kapell.

Nå bruker han hvert ledige minutt på å produsere klesplagg i ull. Men hobbyen var ikke alltid like kul.

Gutte- og jenteting

– Det var ganske tydelige rammer man skulle passe inn i. Gutter gjør dette og jenter gjør dette.

Presten beskriver oppveksten i Tromsdalen i Tromsø tidlig på 2000-tallet.

Han spilte trekkspill i stedet for fotball, strikket og var aktiv i menigheten.

– Det var ikke kjempekult for å si det sånn, så jeg la vekk strikkingen i mange år, forteller han.

På videregående plukket han opp interessen igjen og briljerte i kunst -og håndverkstimene.

Først og fremst menneske

For to år siden ble Johnsen sogneprest i Øverbygd i Målselv i Troms. Ikke sjeldent blir han kalt strikkepresten.

Han er ikke lenger redd for å skille seg ut. På utsiden av det gule huset, ut mot veien, henger et regnbueflagg. På venstre side av jakkebrystet er det festet en nål med de samme fargene.

– Som prest på bygda blir jeg fort tatt til inntekt for holdninger jeg ikke vil ha. Derfor har jeg vært tydelig fra start, sier han.

Presten har ikke opplevd reaksjoner på holdningene sine.

Han flagger ikke på egne vegne, men som stolt bror, venn og prest i bygda. For alle, understreker han.

– Med sosiale medier blir det fort «de kristne er sånn», men sånn er det ikke alltid. Man er først og fremst menneske tenker jeg, og da har det blitt et poeng for meg å vise det.

Hele tiden mens han prater går fingrene av seg selv, maske for maske blir votten til.

Ros fra biskopen

– Han er en blid, flink og hengiven prest med tydelige holdninger. Også er han seg selv. Det tror jeg er utrolig viktig.

Biskopen i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene, roser Johnsen. Han tror strikkepresten inspirerer.

Lægdene har selv vist støtte til pride-bevegelsen og tror både pride og strikking kan utfordre de tradisjonelle kjønnsrollene.

– I kirka ønsker vi at mennesker er seg selv, sier han.

En pedagogisk prest

– Har dere ikke sunget bordbønn?

Presten spør de ti konfirmantene som sitter rundt et bord i Målselv kirke. Mens de alle stemmer i sang står han og strikker.

– Han har det alltid med seg, til og med i bilen, og snakker mye om det, sier Oscar Veines og smiler.

Konfirmantene Edvin Ailo og Oscar Veines liker konfirmasjonspresten godt. De har blitt vant til lyden fra strikkepinnene og har aldri synes det var rart å ha en mannlig strikkende prest.

– Han gjør det han liker og det er strikking, påpeker Edvin.

Strikketøyet er med overalt, men presten understreker at han ser an situasjonen før han setter igang.

Senke hjerterytmen

At strikketøyet er med overalt betyr mer enn at votte-produksjonen går raskt. Presten bruker håndarbeidet som avkobling.

– En periode var det veldig mye å gjøre. Da var det godt å finne frem strikketøyet og stresstrikke litt. Rett og slett for å senke hjerterytmen og komme i vater, forklarer presten.

Det neste på programmet er strikketreff. Presten suser av gårde i en grå Suzuki.

Gutter strikker mer

Det er ikke bare Johnsen som har plukket opp håndarbeidet. Leder i Norsk strikkeforbund, Margrete Slettan, opplever at det er økende interesse for strikking blant menn.

Hun jobber i garnbutikk og har sett en endring i kundegruppen de siste årene.

– Fler og fler unge menn kommer innom for å kjøpe garn. I tillegg ser man på sosiale medier at noen av de store strikke-profilene er mannlige.

Hun tror slike som Jørgen er gode forbilder.

– Det tror jeg absolutt. Ikke bare fordi han strikker, men også fordi han viser i sosiale medier at menn kan strikke eller gjøre annet håndarbeid, sier hun.

Inspirert av alterduk

– Er dette jubileumsvotten?

En av damene ser med inspiserende blikk på votten som nå snart er halvveis.

En torsdag i måneden arrangerer Johnsen strikketreff i Kirknesmoen kapell, som i år fyller 50 år. I dag har fem damer dukket opp. Noen for å strikke, andre for å skravle.

Mønsteret på votten har presten laget selv, og er inspirert av den broderte alterduken foran i kapellet.

Latteren sitter løst rundt bordet, noen har bakt gulrotkake. Johnsen har kokt kaffe.

– Vi håper han blir her til det gror mose på han, sier en av damene og ler. De er alle glade for de månedlige strikketreffene.

Presten vil heller ikke gi seg med det første.

– Noen har spurt «Blir du aldri ferdig?», men det har ikke skjedd til nå. Det går til stadighet rundt på pinnene, sier den strikkende presten og ler.