Prinsesse Ingrid Alexandra: Jeg lærer av bestefar

«Plikt og ære. Alltid frem!»

Soldat Alexandra stemte i da mottoet til kompaniet i Ingeniørbataljonen runget over den snødekte plassen i Skjold leir i Målselv i Indre Troms.

I surt regnvær trådte hun av etter 15 måneders førstegangstjeneste med vernedyktighetsmedaljen på brystet.

Dette ble året med store milepæler – ikke bare for soldaten, men også for arveprinsessen Ingrid Alexandra (21).

Hun hadde så vidt fått av seg uniformen og den blå bereten da hun virkelig entret den store rojale scenen.

Kong Harald: – Veldig hyggelig

Et par skritt bak besteforeldrene, ved mammas side, gikk hun ut på Slottsplassen i strålende april-sol. Hun som er født til en dag å bli Norges dronning.

Hun smilte og neiet da hun hilste på den islandske presidenten.

Oppdraget var historisk. Det var prinsessens første statsbesøk.

Tre generasjoner i det norske kongehuset sammen om oppdraget.

– Det er veldig hyggelig, sier kong Harald til NRKs «Året med kongefamilien».

– Og så tror jeg det er nyttig for henne å være med foreldrene sine på sånne oppdrag. Hun kan se og lære og behøver ikke å spørre hele tiden: «Hva gjør jeg nå?». Hun kan følge med og se hvordan dette foregår, sier han.

– Og så føler man at fremtiden er sikret, som er veldig hyggelig, legger dronning Sonja til, mens kongen nikker.

Det finnes ingen dronningskole, blir det sagt.

Men skoleringen er godt i gang. De nærmeste lærer opp prinsesse Ingrid Alexandra gradvis.

– Jeg lærer utrolig mye av å se både på hvordan mamma og pappa gjør ting, og hvordan bestemor og bestefar gjør ting. Hvordan de håndterer situasjoner, sier prinsesse Ingrid Alexandra.

– Mamma er for eksempel utrolig flink til å snakke med mennesker. Og pappa er utrolig flink til å forberede seg og sette seg veldig godt inn i det han gjør. Det jeg lærer mest av dem alle sammen, er jo at de er så utrolig engasjert i det de driver med.

Roser bestefar: – Han er flink til å møte folk

Et par måneder etter statsbesøket fra Island, holdt prinsesse Ingrid Alexandra sin første audiens alene.

En spent prinsesse sto klar for å ta imot miljøagenter fra Barnas klimapanel på kontoret sitt på Slottet.

Hun sjekket håret i messingen på kakkelovnen og rettet på jakken.

– Skal jeg si kom inn, lurte prinsesse Ingrid Alexandra da hun ventet på at det skulle banke på døra.

Få dager senere var det Frankrikes president Emmanuel Macron og den franske førstedamen som gjestet Slottet.

Iført tiaraen hun fikk til 18-årsdagen, fulgte hun like bak kongen og dronningen for å ta imot presidentparet.

Prinsessen satt ved bestefars side under gallamiddagen i Slottets ballsal.

I løpet av de fire rettene var det flere anledninger til å observere monark-utøvelse i praksis.

– Hva gir det prinsessen for den veien du går, å kunne stå side om side med bestefar?

– Jeg tror både det kommer til å gi meg veldig mye i fremtiden, og det gir meg mye nå. Jeg får sett og lært av hvordan han gjør ting, sier prinsesse Ingrid Alexandra.

– Han er veldig empatisk og flink til å møte folk. Og så er det jo også veldig hyggelig for meg personlig å få gjort de tingene sammen med ham.

– Kommer definitivt til å trenge Magnus

Vi var på vei inn i sommerferien da prinsessen var på sitt første offisielle oppdrag alene med lillebror prins Sverre Magnus.

– Det er veldig hyggelig. Jeg synes Magnus er veldig flink på jobb, og at vi jobber veldig godt sammen, sier prinsessen til NRK.

– Jeg tenker fortsatt på ham som veldig liten, men han har jo faktisk blitt ganske voksen. Jeg synes jo det er hyggelig å se ham i sånne settinger også, da.

– Ser prinsessen for seg at han er en som hun kan trenge ved sin side i den offisielle rollen i fremtiden?

– Jeg tenker definitivt at jeg kommer til å trenge Magnus. Men han må også få lov til å finne sin egen vei, og finne ut av hva han har lyst til å drive med, sier hun.

– Så tror jeg det er en samtale som vi kommer til å ta i fremtiden og finne ut av hva som vil fungere bra for oss.

Kronprinsparet: – Hun skal få skape sin egen rolle

Også da året gikk mot slutten, ble nye milepæler nådd.

I desember var prinsessen til stede under den høytidelige fredsprisutdelingen i Oslo rådhus for første gang, sammen med foreldrene og besteforeldrene.

– Hva betyr det for kronprinsparet at dere nå er tre generasjoner som representerer kongehuset side om side?

– Det er bra, det. Vi har jo hatt en ganske lang periode nå hvor kongen og dronningen har gjort mye. Og vi har hatt fullt program. Og det har vi vært heldige og hatt i ganske mange år, egentlig, sier kronprins Haakon.

– Og så går jo disse tingene litt opp og ned, naturlig nok. I en familien og i et kongehus. Det ligger jo litt i institusjonens natur. Så det er veldig hyggelig, det med å ha de tre generasjonene. For det viser jo litt av det lange perspektivet som ligger som grunnmuren i kongehuset og institusjonen.

Det viktige er at hun er med på å selv bestemme hva hun skal gjøre, påpeker foreldrene.

– Det er viktig for oss å legge til rette for at hun skal få skape sin egen rolle. Vi kan komme med råd, men det er mye viktigere for oss at hun har en god prosess med dem som jobber på Slottet, sier kronprinsesse Mette-Marit til «Året med kongefamilien».

– Jeg synes det er viktig for at hun skal ha eierskap til og ikke minst motivasjon for det hun driver med, sier hun.

– Så det er fint at hun har valgt å gjøre litt forskjellige ting. Og så er jo hovedoppgaven hennes nå å være student, sier kronprins Haakon.

– Tar med meg mye fra dagliglivet inn i jobben

På campus på andre siden av jorden er hun bare Ingrid. Med Alexandra som etternavn.

Én av 70.000 studenter fra totalt 140 nasjoner ved Universitetet i Sydney.

Når hun nå er hjemme på juleferie, er det med første halvår av en bachelor i samfunnsfag, med fordypning i politisk økonomi og internasjonale relasjoner, lagt bak seg.

– Er du mest prinsesse eller mest frie og unge Ingrid som er student og lever sitt liv?

– Jeg tror jeg tar med meg mye som jeg lærer fra jobb inn i dagliglivet mitt, og jeg tar med meg utrolig mye fra dagliglivet mitt inn i jobb, sier prinsesse Ingrid Alexandra.

– Jeg føler jo ikke at det er to forskjellige personer, det er jo bare meg.