Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.
Skatteprofessoren peker på at vinnerne i skattelotteriet vil føle at de har vært svært heldige, og at dette kan gi ekstra motivasjon til å jobbe mer for å hente ut gevinsten i form av skattelettelser, skriver Finansavisen.
Formålet med forskningen og lotteriet er å finne ut om lavere skatt får folk til å arbeide mer.
– Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltakerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her, sier Ole Gjems-Onstad til avisen.
Skatteprofessor
– At skatt generelt kan dempe arbeidstilbudet, er tross alt en innsikt vi har hatt siden tidenes morgen, påpeker professoren.
De uunngåelig usikre resultatene er uheldige ved et eksperiment med en prislapp på 2,5 milliarder, mener han.
Eksperimentet omfatter 100.000 tilfeldig utvalgte i alderen 20 til 35 år som kan få et fradrag i arbeidsinntekt over en femårsperiode.
Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner og trekkes fra inntekten før skatt beregnes. Det kan gi en skattereduksjon på inntil 27.500 kroner per år, ifølge regjeringen.
For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes fradraget gradvis ned. Fradraget gis kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.
Skattelotteriet vil koste 500 millioner kroner i året over fem år i tapte skatteinntekter.

11 hours ago
4













English (US)