2 hours ago
1
Etterretningsaktiviteten mot Norge har økt kraftig, særlig etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Når PST håndterer saker eller personer som mistenkes for å true norsk sikkerhet, er det Vegard Rødås' avdeling i PST som vurderer om det er straffbart.
Han sier terskelen for hva som kan straffes i dag er for høy.
– Man kan dele informasjon med fremmed etterretning uten at det nødvendigvis er straffbart, sier Rødås, avdelingsdirektør i etterforsknings- og påtaleavdelingen til PST.
Det reiser et prinsipielt spørsmål: Er det i praksis lov å bidra til spionasje mot Norge?
– Det kan være lovlig, avhengig av hva slags type informasjon man deler. Dersom informasjonen ikke er definert som hemmelig og heller ikke kan skade grunnleggende nasjonale interesser, vil det kunne være lov, sier han.
Må droppe trusselsaker
I dag stiller loven strenge krav. Terskelen for hva som er straffbart, ligger på å dele hemmelig informasjon som kan skade grunnleggende nasjonale interesser.
– Vi har tilfeller hvor det deles informasjon som ikke nødvendigvis tilfredsstiller de kravene, men som er problematisk av mange grunner likevel. Det vet vi mange eksempler på.
– Vi ser konkrete eksempler på aktivitet som er problematisk for Norges sikkerhet, men som ikke blir fremmet for retten fordi vi er under terskelen for det straffbare.
I et stort intervju med TV 2 sier Rødås at PST ser flere problematiske saker som kan skade Norge, men som de ikke får stanset på grunn av dagens lovverk.
Rødås mener dette kan få reelle konsekvenser for vår trygghet.
– For norsk sikkerhet får dette konsekvenser, sier Rødås.
Loven er dårlig tilpasset systematisk hybridkrig og gråsoneaktivitet som kartlegger norske svakheter, slik trusselbildet er i dag.
– Det er ikke heldig slik situasjonen er akkurat nå.
Rødås kommenterer én kjent sak som illustrerer utfordringen med dagens lovverk.
– En ansatt i en teknologibedrift solgte informasjon til russisk etterretning, uten at det ble tatt ut tiltale for spionasje, sier han.
Saken han viser til gjelder en tidligere sivilingeniør i teknologiselskapet DNV (tidligere Veritas), som PST mente solgte informasjon til en russisk etterretningsoffiser.
Saken har blitt omtalt i Aftenpostens podkast «Spionen i Drammensveien».
Spionsak endret til korrupsjon
PST siktet mannen først for spionasje, men så seg etter hvert nødt til å frafalle denne siktelsen fordi de ikke kunne bevise at det var hemmeligstemplet informasjon som var delt, og han ble i stedet tiltalt for grov korrupsjon.
– I denne saken kunne vi bevise at mannen hadde delt informasjon med russisk etterretning. Samtidig nådde ikke informasjonen han delte opp til terskelen som loven setter for hva som regnes som hemmelig informasjon, sier Rødås til TV 2.
– Hadde terskelen vært lavere, hadde dette falt innenfor spionbestemmelsen. Det gjorde det altså ikke.
Mannen har hele tiden nektet straffskyld. Han ble til slutt dømt for korrupsjon.
Til det svarer forsvarer Marianne Darre-Næss følgende til TV 2:
– Den informasjon som ble delt i saken kan på ingen måte anses som en statshemmelighet uavhengig av terskel. Retten la og til grunn at han ikke var klar over at personen han hadde kontakt med var russisk etterretning.
Kun én dømt på 40 år
I 1985 ble Arne Treholt dømt i det som er Norges mest kjente spionsak. Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Selv om han hele tiden nektet straffskyld, ble dommen stående.
TV 2 har undersøkt hvor mange som er dømt for spionasje siden den gang – altså på over 40 år, og finner kun én dom i Norge.
Det bekrefter også PST til TV 2.
I oktober 2025 ble en tidligere vakt ved den amerikanske ambassaden i Oslo dømt til tre år og sju måneder fengsel for grov etterretningsvirksomhet. Mannen har anket, så dommen er ikke rettskraftig.
– Hvorfor dømmes ikke flere for spionasje i Norge?
– I disse sakene er beviskravet høyt. Først skal man bevise at det blir gitt informasjon til fremmed etterretning. I tillegg er terskelen ganske høy for hva som faktisk er straffbart og regnes som hemmelig informasjon, sier Rødås.
Resultatet er at mange saker aldri ender i retten – selv om de kan true norsk sikkerhet.
De siste tiårene har trusselbildet endret karakter betydelig – mens lovverket i stor grad har stått stille.
– Vi mener terskelen er for høy for hva som regnes som straffbart.
PST har derfor spilt inn sine vurderinger til justisdepartementet om hva som må endres.
– Vi ser at flere andre land har kriminalisert det å hjelpe fremmed etterretning, uavhengig av hvilken type informasjon som deles. Det er noe vi mener det kan være grunn til å se nærmere på også i Norge, sier Rødås.
– Bør ta på alvor
Også juridiske fagmiljøer mener dagens spionlovgivning er utdatert.
Ingvild Bruce, som har doktorgrad i rettsvitenskap og er ekspert på spionlovgivning, peker på at regelverket i stor grad har sett likt ut i over hundre år.
– Dette er helt klart et gammelt lovverk. Det har vært bortimot identisk de siste 20 årene, samtidig som det har skjedd store endringer i verden, sier Bruce til TV 2.
Hun understreker at eventuelle lovendringer må vurderes grundig og balanseres mot grunnleggende demokratiske verdier.
– PST skal ikke nødvendigvis få alt de vil ha. Men når tjenesten etterlyser et mer moderne lovverk som treffer virkeligheten bedre, er det noe lovgiver bør ta på alvor, sier hun.
– Jobber med å se på regelverket
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å endre lovverket PST jobber etter.
– Vi jobber med å se på regelverket og gjøre grundige vurderinger. Blant annet vurderer vi om straffansvaret for ulovlig etterretningsaktivitet i Norge skal utvides, sier statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap).
Riksrevisjonen sin siste rapport fra desember konkluderte med at departementet sin ledelse av PST er sterkt kritikkverdig, og viser blant annet til at utviklingen av regelverk går for seint.
TV 2 spør hvorfor nødvendige endringer ikke har kommet tidligere.
– Vi har allerede gjort flere endringer i regelverket og gitt PST nye metoder. Vi jobber kontinuerlig med loven for å sikre at PST kan forebygge og avdekke trusler mot Norges sikkerhet, svarer Gjul.
– Vi må balansere rikets sikkerhet og folks trygghet mot ytringsfrihet, rettssikkerhet og demokratiske prinsipper.
TV 2 peker på at land som Storbritannia og Danmark allerede har kriminalisert samarbeid med fremmed etterretning.
På spørsmål om hvorfor Norge ligger etter, gjentar statssekretæren at departementet jobber med saken, men vil ikke gi noe tidspunkt for lovendring.
– Det er vanskelig å si nå. Vi er fortsatt i en vurderingsfase, og det er mange hensyn som må ivaretas.
Kunne ført flere for retten
En annen mye omtalt spionsak de siste årene, var den såkalte den brasilianske gjesteforskeren hos UiT Norges arktiske universitet.
Mikusjin ble pågrepet av PST i oktober 2022 og siktet for grov etterretningsvirksomhet, men ble sendt til Russland som en del av større internasjonal fangeutveksling mellom Russland og Vesten.
Derfor ble saken aldri ført for retten i Norge.
– Løsningen på saken er det nærmeste man kommer en innrømmelse fra Russlands side om at Mikusjin er russisk borger og etterretningsoffiser på jobb i Norge, noe PST også mener at vi har avdekket gjennom vår etterforskning, uttalte PST-sjef Beate Gangås den gang.
Hvor mange flere saker etterretningstjenesten kunne ha ført for retten med et endret lovverk, ønsker ikke Rødås i PST tallfeste.
– Vi ønsker ikke sette et konkret tall på det.
– Er det mange saker?
– Ja, det er flere saker, men vi ønsker ikke å oppgi hvor mange.
English (US)